Behandler samme søknad flere ganger

Publisert:20. januar 2014Oppdatert:20. januar 2014, 08:55
Ressursbruken er uforholdsmessig stor, særlig sett i forhold til hvor liten andel av søkerne som til slutt blir tilbudt en studieplass, mener utvalget. UiO og NTNU fikk i fjor 9000 nettsøknader hver – førstegangssøknader uten dokumentasjon. Alle må behandles.

30 institusjoner tilbyr tilsammen 250 internasjonale masterprogrammer her i landet. Hver institusjon behandler en voksende bunke med utenlandske søknader på hver sin kant – gjerne fra samme søker. En fersk rapport anbefaler å samle dette ressurskrevende arbeidet i én, nasjonal enhet.

gunn_rognstad.jpg
Ment for bedre kvalitetssikring, mener utvalgsleder Gunn Rognstad.
tuva_student.jpg
Saksbehandlere på opptakskontorer sitter og behandler samme søkander på hver sin kant, og vet ikke om det. Utvalgsmedlem Tuva Aune Wettland.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at for mange institusjoner i Norge tilbyr samme type utdanninger. Regjeringen mener det er på høy tid med en opprydning i den nasjonale studieporteføljen for høyere utdanning.

Ryddesjau i studieporteføljen
De akademiske institusjonene er samtidig blitt oppfordret til å bli enda mer internasjonale. Det har blitt populært å opprette internasjonale, som regel engelskspråklige, masterprogrammer. Noen studietilbud sliter med å tiltrekke seg nok norske søkere.

Det er i dag 30 universiteter og høyskoler som tilbyr internasjonale masterprogrammer, med totalt 250 programmer landet rundt. Det er mange små: Det er i gjennomsnitt 14 studieplasser per program, har et arbeidsutvalg opprettet av Universitets- og høyskolerådet kartlagt.

Arbeidsgruppen under UHR har sett på hvordan institusjonene behandler en stadig voksende haug med søknader fra utenlandske læresteder til ett av de etterhvert mange engelskspråklige mastertilbudene. Gruppen legger til grunn at det var mellom 35 000 og 40 000 søknader med utenlandske kvalifikasjoner som ble behandlet i fjoråret i forbindelse med opptak til norske masterutdanninger. 

Samme søknad til flere institusjoner
I dag behandler hvert lærested hver enkel søknad selv – uansett om samme søker har sendt de samme papirene til flere læresteder.  Søknader kommer først og fremst fra land som Pakistan, India, Iran, Nigeria, Ghana, Russland og tidligere Sovjetrepublikker – land hvor det kan være en utfordring å etterprøve autentisitet på vitnemål og andre papirer.

Mange små læresteder har beskjedne ressurser til å være flinke på å vurdere dokumentasjon fra land man vet lite om, og hvor utdanningsystemene ikke er like transparente som i Vesten.

«Mange institusjoner har heller ikke tilstrekkelig kompetanse om enkeltland til å vurdere søkernes papirer på en tilfredsstillende måte», skriver utvalget.

Kun 13 av de 30 lærestedene som tilbyr internasjonale masterprogrammer oppgir å ha tilstrekkelig kompetanse på eget opptakskontor.

Et arbeidsutvalg under Universitets- og høgskolerådet (UHR) anbefaler derfor opprettelse av én nasjonal enhet til å behandle alle utenlandske søknader til internasjonale masterprogrammer i Norge.

Hensikten er å unngå masse dobbeltarbeid rundt omkring på institusjonene. Ved å redusere antallet identiske søknader sendt til flere læresteder, ville også den ressurskrevende dokumentasjonsjobben reduseres.

UiB positiv
–Umiddelbart høres dette ut som en fornuftig løsning, sier viserektor  ved UiB, Anne Christine Johannessen.

Den ferske viserektoren for internasjonalisering sier hun er imponert over den kompetansen universitetet har opparbeidet seg på å behandle internasjonale søknader. Forslaget fra arbeidsgruppen under UHR skal sende forslaget ut på høring. Også fakultetene ved UiB vil få anledning til å uttale seg, ifølge viserektor.

–Derfor vil jeg være forsiktig med å mene noe bestemt nå. 

Krevende kontroll av dokumenter
Hensikten med forslaget er å etablere et best mulig system for opptak av mastersøkere med utenlandsk dokumentasjon, likebehandling av søkerne, kvalitetssikring/effektivisering for vurdering av grunnleggende kvalifikasjoner for disse søkerne, samt kontroll av dokumentenes ekthet/innhenting av verifikasjon av dokumenter, skriver utvalgets leder, studie- og forskningsdirektør ved Høgskolen i Gjøvik, Gunn Rognstad, i en epost.

Foreslår felles base, også for norske mastersøknader
Opptak av studenter til masterutdanninger krever ofte tett samarbeid med de vitenskapelig ansatte, noe vi også har vektlagt i foreslåtte modellen. Den nasjonale modellen vil ivareta dette behovet ved at den enkelte institusjon fortsatt skal være ansvarlig for dette. Studenten i fokus innebærer også at det er foreslått en, felles, nasjonal søkerbase for alle studenter som ønsker å gjennomføre masterutdanninger i Norge.  

Ut på høring
Dette er tenkt først og fremst som en kvalitetssikring, mener Rognstad. Det er klare signaler fra institusjonene om at de bruker mye tid og ressurser på kontroll og verifisering av papirer fra utenlandske læresteder.   

Rapporten skal behandles som orienteringssak i UHRs styre i januar, og behandles av undervisningsutvalget. Så går den til høring til berørte parter, før den er tenkt sluttbehandlet i mai. Rapporten er per i dag å anse som et arbeidsdokument, ifølge utvalgslederen.

«Stud.bedrag»
Særlig i land i Asia er det et problem med kommersielle aktører som lever av å skrive søknader for andre, som så sender identiske papirer til et stort antall læresteder, som ender opp med å behandle de samme søknadene, på hver sin kant.

Internasjonaliseringens og studentmobilitetens bakside er at hvert år strømmer titusenvis av internasjonale studenter inn på campuser med forfalskede karakterutskrifter og vitnemål, viste en internasjonal undersøkelse. 

Det er først og fremst store søkerland som USA og Storbritannia som merker dette programmet hardest, men også norske opptakskontor merker utfordringen med tvilsomme papirer.

Noen institusjoner skeptiske
Mange læresteder vil spare ressurser ved at jobben gjøres ett sted. Likevel har noen institusjoner vært skeptisk til en nasjonal enhet for søknadsbehandling.

 «…her kommer konkurranseaspektet inn…» skriver UHR-utvalget.

Ifølge utvalgsmedlem Tuva Aune Wettland i Norsk studentorganisasjon var det noen store institusjoner som var lunkne til ideen. De mente å ha nok kompetanse innomhus til å håndtere arbeidet.

–I dag har ikke søknadsbehandlere mulighet til å sjekke om andre sitter og knoter på samme søknadspapirer selv, sier hun.

Både Sverige og Finland har sentrale opptakskontorer for utenlandske mastersøknader.

Alene om gratis, høyere utdanning
Bakgrunnen for forslaget fra UHR-gruppen er at institusjonene gjennom de siste par årene har medlt om en økende arbeidsmengde som følge av økt trykk fra utenlandske søkere. Hovedvekten av søkere kommer fra land i Asia og Afrika. Antallet søkere fra Russland og tidligere Sovjetrepublikker har også steget dramatisk. Arbeidsgruppen fant også en økning i utenlandske søkere som ønsket overflytting fra et masterprogram i Sverige, til et tilsvarende eller et nytt, i Norge.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed