Fagmiljøet frykter at ufaglærte tar grep

Publisert:25. juni 2015Oppdatert:25. juni 2015, 09:27
At noen stiller opp med gitar på et sykehjem, er ikke det samme som om vedkommende behandler de demente med musikkterapi. En debatt i Stortinget viste at politikerne ikke helt har kontroll på begrepsbruken. Foto: flickr.com/Ace Armstrong

– Jeg har vært musiker av profesjon i nesten hele mitt liv. Jeg har reist rundt på institusjoner med det som i dag – eller muligens i går – ville blitt kalt «Den kulturelle spaserstokken». Det er profesjonelle konserter hvor de menneskene du møter, møter deg som et publikum, og kanskje har kledd på seg fint, kanskje har gledet seg spesielt til at noen utenfra kommer. Så har jeg også vært med og grepet til gitaren når jeg har vært på besøk hos noen, og hatt samsang med brukere og pasienter. Men det er altså ikke å drive med profesjonell musikkterapi noen av delene.

Professor Brynjulf Stige håper UiB sentralt vil arbeide for flere studieplasser i musikkterapi. Arkivfoto: Hilde Kristin Strand
Arbeiderpartipolitiker Tove Karoline Knudsen har spilt og sunget mye på sykehjem. Men musikkterapi har hun ikke drevet med, understreket hun under debatten i Stortinget. Foto: Stortinget

– Jeg har vært musiker av profesjon i nesten hele mitt liv. Jeg har reist rundt på institusjoner med det som i dag – eller muligens i går – ville blitt kalt «Den kulturelle spaserstokken». Det er profesjonelle konserter hvor de menneskene du møter, møter deg som et publikum, og kanskje har kledd på seg fint, kanskje har gledet seg spesielt til at noen utenfra kommer. Så har jeg også vært med og grepet til gitaren når jeg har vært på besøk hos noen, og hatt samsang med brukere og pasienter. Men det er altså ikke å drive med profesjonell musikkterapi noen av delene.

Det sa Arbeiderpartiets Tove Karoline Knudsen da Stortinget debatterte partiets hordalandspolitiker Ruth Grungs interpellasjon om musikkterapi. Hennes spørsmål til helseminister Bent Høie var følgende: «Hvilke tiltak vil ministeren iverksette for at ny profesjonskompetanse, som musikkterapi, skal bli en integrert del av helsetjenestene og et tilbud til langt flere enn i dag?».

Begrepsblanding
Debatten viste, som Knudsens kommentar tyder på, at ikke alle representantene har helt oversikt over hva som er en musikkterapeuts rolle. Ministeren selv sa at regjeringen har bevilget penger for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene. Han sa også at musikkterapeut som profesjon er én del av diskusjonen, men det å bruke musikk som terapi, kan jo også gjøres av annet helsepersonell som har fått kompetanseheving i det å bruke dette som en integrert del av pleie- og omsorgstjenesten.

I sitt innlegg pekte Grung nettopp på sammenblandingen. Hun sa at det i den offentlige debatten har det vært en del sammenblanding av begrepene «musikkterapi», «helserelatert musikkbruk» og «Den kulturelle spaserstokken».

– Den kulturelle spaserstokken har som formål å gi eldre større mulighet til å oppleve profesjonelle kunstuttrykk og ta del i ulike kulturelle aktiviteter.

Kan trenge 1 200
Som På Høyden tidligere har skrevet, anbefaler Helsedirektoratet musikkterapi som behandlingsform for mennesker med psykoselidelser. Også som behandling for mennesker med rusproblemer blir musikkterapi anbefalt.

– Fagmiljøet mener at de nye retningslinjene vil skape et behov for ca. 600 flere musikkterapeuter, i tillegg til at vi får flere innenfor eldreomsorg. Dette gjør at det totalt vil være behov for omlag 1200 musikkterapeuter på landsbasis i årene framover, sa Grung.

Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved UiB og forskningsleder ved Gamut (Griegakademiet og Uni Research Helse), har flere ganger tidligere varslet at det trengs flere musikkterapeuter. I dag utdanner UiB 12 musikkterapeuter i året. Stige mener antallet bør dobles.

– Ut fra etterspørselen kunne vi nok utdannet enda flere også, men vi må ha praksisplasser nok til alle, sier Stige.

Ikke retningslinje for demente
Stige frykter at nettopp fordi fokus på musikkterapi som behandlingsform har økt, og fordi musikkterapi har kommet inn i statlige retningslinjer, kan for få musikkterapeuter føre til at noen uten utdannelse blir satt til å gjøre en musikkterapeuts arbeid.

– Det er ganske mye uklarhet ute og går når det gjelder forståelsen av hva en musikkterapeut er og hva musikkterapi er. Det gjelder kanskje særlig innen behandling av demente. Musikk er en allmenn ressurs, og noe alle kan bruke. Det er også fokus på at mange av landets 70 000 demente mangler et aktivitetstilbud. I forhold til det kan nok musikkterapeuter ha en veilederrolle, men det er en vanskelig balansegang, sier Stige.

I motsetning til situasjonen innen psykosebehandling og rusbehandling, finnes det ikke faglige retningslinjer for bruk av musikkterapi som behandlingsform for demente.

Stige sier at nettopp uklarhet rundt begrepene og innholdet gjør at han er redd for at UiB og Musikkhøgskolen i Oslo, som er de eneste som utdanner musikkterapeuter i Norge, leverer for få kandidater.

– De oppfatningene som kommer frem, også i Stortinget, tydeliggjør alvoret for meg. Jeg kan på ingen måte forsvare faglig at noen uten utdannelse som musikkterapeuter utøver musikkterapi. Det er risikabelt å utdanne for få, da risikerer vi at noen bare tar med seg en gitar og setter i gang uten nødvendig kompetanse, illustrerer professoren.

– Jeg håper UiB sentralt ser problemet og gjør noe med det. Brukerne trenger det og samfunnet trenger det, legger han til.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed