- Manglende tilgang til forskning er akademisk apartheid

Publisert:30. juni 2015Oppdatert:30. juni 2015, 07:00
"Bergen Summer Research School" ble arrangert for åttende gang. Foto: Tor H. Monsen

Offentlig betalte norske forskere bør ikke ta betalt for å skrive lærebøker, mener professor i internasjonal helse. Hvordan vitenskapelig publisering fungerer i dag, kvalifiserer til akademisk apartheid.

Den åttende sommerskolen for internasjonale ph.d.-er i Bergen er nå avsluttet. Etter et intensivt toukerskurs om globale problemstillinger, har lovende forskerne fra utviklingsland reist hjem. Der venter en høyst varierende tilgang til vitenskapelig litteratur.

Galt å ta betalt for å skrive lærebøker
 – Hvordan kan vi nekte fattige land den samme tilgangen til kunnskap, som vi har, spør professor Rune Nilsen ved Senter for internasjonal helse.  

– Det er et etisk spørsmål som alle forskere i den rike verden bør stille seg.  Vi nekter i praksis ikke bare forskere og lærere, men også studenter, nødvendig læremateriell, og ikke minst, lærebøker.

Derfor mener Nilsen det er galt av offentlig finansierte forskere i Norge å ta seg betalt for å skrive lærebøker.

– Dette er et institusjonelt ansvar som alle dekaner og rektorer bør ta innover seg, mener han, og sender en utfordring til dagens universitetsledere om et kunnskapsskille han betegner som <<akademisk apartheid>>.

Erfaringer fra internasjonal helse
Fri og gratis tilgang til vitenskapelige artikler, ikke minst for  for fattige land, har vært et engasjement for Nilsen i mange år. Han har vært årets leder av sommerskolen – ett av UiBs strategiske bidrag for å legge globale utfordringer under forskerlupen.  Han er også tidligere prorektor ved UiB.

AIDS-epidemien på 80-tallet lærte Nilsen å forstå at sykdommer handlet om langt mer enn immunologi – det handlet om kjennskap til lokal kultur og tradisjoner, og samfunnsbygging i en større sammenheng. Han tok imot et jobbtilbud på et sykehus for spedalske i Etiopia. Den økonomiske krisen medførte at de vitenskapelige tidsskriftene sluttet å komme. Da våknet interessen for open access som en alternativ måte å spre den nyeste kunnskapen på til fattige land.   

Formidling over kontinentene og disiplinene
Science communication burde være obligatorisk i enhver doktorgradsutdanning, mener Eren Uçar fra Tyrkia – en av ph.d.-ene som har fått plass på årets forskerskole i Bergen. 

Forskningsformidling er en integrert del av de to ukene på sommerskolen. Uçar ser på mulighetene som ligger i å utnytte geotermisk energi fra jordskorpen.  

 – Jeg interesserer meg, fordi energi er så sentralt for all økonomisk utvikling. 

Ett av målene for sommerskolen er å få unge forskere fra vidt forskjellige disipliner til å kunne snakke sammen og forstå hverandres fagfelt. Monalisa Maharjan tar sin doktorgradsutdanning i Portugal. Hun er fra Nepal – landet som ble rammet av jordskjelvet som i vår tok livet av 8500 mennesker og forvoldte store ødeleggelser . Maharjans fagfelt - kulturminnevern - kan virke ubetydelig i kjølvannet av slike katastrofer. Jordskjelvet rammet en rekke sentrale kulturminner og turistattraksjoner. En av hennes utfordringer er å kommunisere kulturvernet i en større sammenheng – blant annet representerer kultur og turisme en av fjellandets viktigste eksportindustrier.

Internasjonal helse er et satsingsområde for UiB – i erkjennelsen av helse som grunnleggende for økonomisk og sosial utvikling. Chris Opesen Columbus studerer konsekvensene av kjønnslemlestelse i Uganda for mulighetene for utvikling – ikke minst hvilke konsekvenser lemlestingen har for unge kvinners muligheter for til å ta utdanning.   Columbus ser at mange slutter på skolen på grunn av praksisen.

Å bekjempe ondet, handler i større grad om kunnskap, enn bistand.  – Det handler om behaviour change. Det er en langsom prosess, men det går fremover, tror Columbus.  

(f. v.) Eren Uçar, professor Rune Nilsen, Monalisa Maharjan og Chris Opesen Columbus på årets sommerskole for phd-er fra hele verden – i Bergen. 
 

– Som medisiner
<<Open access>> er blitt en gjengs norsk betegnelse på akademiske ressurser som er gratis, digitalt,  og med umiddelbar og full tilgang, for hvem som helst og fra hvor som helst i verden.

Farmasøytiske giganter blir kritisert for å ta urimelige priser på livsviktige medisiner for sykdommer som truer mulighetene for utvikling i u-land. Nilsen overfører argumentasjonen til forlagsgiganter i tidsskriftindustrien, som han mener tar seg uforholdsmessig grovt betalt for tilgangen til siste forskingsresultater. Forskerne jobber gratis for forlagene gjennom å skrive artiklene og gjennom arbeidet med fagfellevurdering av andres arbeider. I sin tur selger forlagene tidsskriftene tilbake til de samme institusjoner som forskerne arbeider ved – offentlig finansierte institusjoner.

Stadig dyrere vitenskapelig litteratur
Universitetsbiblioteket brukte nesten 50 millioner kroner på tidsskrifter og andre medier, ifølge siste årsrapport (2013). Elektroniske tidsskrifter har tatt over for de papirbaserte utgavene. Prisene faller ikke på grunn av lavere produksjons- og distribusjonskostnader – tvert imot stiger de. Totalt blir det stadig dyrere for vitenskapelig litteratur. Utgiftene til papirbaserte medier gikk ned fra mellom 15-20 millioner kroner, til kun fem millioner kroner i løpet av en tiårsperiode. Samtidig steg kostnadene for elektroniske publikasjoner i samme periode fra et par millioner kroner i 2002, til hele 40 millioner i 2013.

Noen få, store forlagshus kontrollerer brorparten av markedet for de mest anerkjente, tradisjonsrike titlene. Tidsskrifter selges ofte i pakker - som TV-kanaler. Det er dyrere å kjøpe dem enkeltvis, enn samlet. Peer review – fagfellevurdering – er ressurskrevende. Høy impact og status sikrer titler som Nature og Science mange av de mest oppsiktsvekkende resultatene og beste peer reviewers.  

Akademiske <<Nigeria-brev>>
Rune Nilsen har en lang vei fram til drømmen om at all kunnskap er gratis og tilgjengelig for hvem som helst. De tradisjonelle forlagenes forretningsmodell har fungert som en garantist for kvalitetssikret formidling av topp vitenskap i mange tiår.

Mange useriøse har oppdaget markedet for akademiske tidsskrifter - med større nåløye og kjappere publisering. Mange av dem seiler under falsk flagg: For noen år siden nullet Publiseringsutvalget i Universitets- og høyskolerådet 188 tidsskrifter fra listen over godkjente publiseringskanaler. Det kommer jevnlig advarsler om å ikke bruke tid (og penger) på å sende manuskripter til tidsskrifter som publiserer hva det skal være.

En overflod av titler, er i ferd med å kvele oversikten over hva som er kvalitetstitler, og hva som kan være humbug. 

Politisk vilje
For å sikre kvalitet og fagfellevurderinger, er open access avhengig av å ta betalt for vurdering av artikler. Noen universiteter har opprettet egne støtteordninger for betaling for open access-publisering.

To stortingsmeldinger om forskning og høyere utdanning har forpliktet seg til å satse mer på open access – blant annet gjennom at forskere arkiverer sine publikasjoner i institusjonsarkiv – ikke til erstatning for, men i tillegg til å publisere gjennom kommersielle tidsskrifter.  

Den europeiske sammenslutningen av universiteter – EUA – lanserte i vår en egen sjekkliste med politikkråd for hvordan institusjonene kan etablere et bedre system for open access.

Vann blir neste års tema
Den første sommerskolen ble arrangert i 2008. Tanken bak å invitere lovende ph.d.-er fra utviklingsland er at disse kanskje en dag blir fremtidens ledere i sine respektive land. Det tverrfaglige møte mellom doktorkandidater fra ulike disipliner, er viktig for sommerskolen.

Tema for neste års forskerskole blir vann.

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed