Her kommer UiBs nye lystgård

Publisert:7. juli 2016Oppdatert:7. juli 2016, 06:00
Førsteamanuensis Heidi Lie Andersen viser hvor Lønningen skal plasseres. Det må sprenges en del for å få på plass en underetasje som blant annet skal inneholde arealer der skoleklasser og barnehager kan komme på besøk.

Den gamle lystgården Lønningen skal flyttes til botanisk hage på Milde. Bygningen vil blant annet romme en frøbank.

Disse store eikene blir bevart, men noen andre må fjernes for å få plass til den gamle lystgården. Hele området blir endret; det skal bygges opp og være universelt tilgjengelig. Foto: Hilde Kristin Strand
Mange av lystgårdene hadde store hageanlegg, inspirert av kjente europeiske hager. Hvordan hagen på Lønningen var, vet man ikke helt, men i botanisk hage skal man lage en renessanseinspirert hage. Foto: Hilde Kristin Strand

– Vi ønsker å få til en botanisk hage mange vil komme langveisfra for å besøke, sier Heidi Lie Andersen.

Hun er botaniker og førsteamanuensis ved Universitetsmuseet og deler arbeidshverdagen mellom botanisk hage på Milde og realfagbygget i sentrum.

Hagen skal få en ansiktsløftning. Nå får Andersen og kollegene hennes også arbeidsplasser i den botaniske hagen. Det skjer når den gamle lystgården Lønningen flyttes fra Flesland og settes opp i botanisk hage.

Koster 40 millioner
Lønningen er en av så mange som 70-80 lystgårder som var satt opp rundt Bergen på tidlig 1800-tall. Lønningen var plassert på området som i dag er Flesland flyplass. For at Avinor skulle få utvide flyplassen, måtte bygningen flyttes. Prislapp: Nærmere 40 millioner kroner.

– Lønningen er nå demontert, men også registrert og kartlagt. Materialene er behandlet og supplert med nye materialer der det trengs, sier Alf Sognefest.

Han er prosjektdirektør hos Avinor på Flesland.

Sognefest satser på byggestart allerede til høsten. 17. august neste år bør Lønningen være oppført på nytt.

– Det er dagen da vi skal åpne den nye terminalen. Det er en forutsetning at Lønningen er flyttet før vi får gjøre det, sier Sognefest.

1820-stil inne
– Hvorfor var det UiB som fikk Lønningen?

– Det var mange som var interessert i å overta bygningen. Men vi ønsket et offentlig eierskap. UiB representerer stor kunnskap om å ta vare på fredede bygg, og de ville også plassere bygget i Fana/Ytrebygda, sier Sognefest.

Og det er altså i botanisk hage bygget skal plasseres.

– Det må sprenges en del. Men plasseringen er valgt fordi bygningen ikke skal forstyrre den japanske hagen. Man vil ikke se Lønningen fra Japan-hagen, de bakerste eikene vil bli bevart, sier Andersen.

Det er Avinor som betaler både flyttingen og gjenoppreisingen. Men innredningen og deretter driften er det UiB som må finne plass til i sine budsjett.

– Vi har ikke bruk for et fredet hus vi ikke kan bruke, sier Åse Tveitnes.

Hun er kulturminneansvarlig ved eiendomsavdelingen.

Lønningen vil derfor bli fylt med innhold og funksjon i tre etasjer. I underetasjen vil det bli undervisningsrom og publikumtoalett. I hovedetasjen blir det plass til en sal med kjøkkenkrok. Her kan det arrangeres undervisning, men også disputaser og kurs og konferanser. I etasjen over vil de UiB-ansatte få sine arbeidsrom.

– bygningen har stor kutlur- og arkitekturhistorisk verdi, og ble midlertidig fjernet før demontering. Fylkeskonservatoren har vært opptatt av tilbakeføring, og det er valgt en tidsepoke. Det betyr at første etasje vil bli innredet i stil fra 1820-årene, med lerret malt med linoljemaling på veggene og malte tregulv, sier Tveitnes.

Frydenlund ble flyttet fra Sandviken til Gamle Bergen allerede rundt 1950. Lønningen var temmelig likt dette bygget. Foto: wikimedia

Skal gjenskape hagen
Det var Rasmus Lindgaard Forman som overtok Lønningen gård etter sin far i 1772, og som fikk bygget våningshuset slik det fremdeles fremstår. Bygget er temmelig likt Frydenlund, lyststedet som ble flyttet til Gamle Bergen. Men innendørs er det gjort store endringer med Lønningen. Etter hvert ble bygget brukt til barnehjem, og det gjorde at det spesielt i andre etasje ble foretatt endringer.

– Vi har snakket med noen av de siste som bodde på Lønningen da det var barnehjem. De er veldig glade for at bygningen nå flyttes hit, sier Andersen.

Det samme sier Sognefest.

– De vi har snakket med, har gode minner fra tiden de var på Lønningen som barn. Når bygget nå flyttes til botanisk hage, er noe av bruken at barnehager skal kunne komme hit og lære om botanikk. På mange måter er ringen sluttet, og vi kan få en flott, ny bruk.

Da barnehjemsdriften tok slutt på 1950-tallet, var store deler av hagen brukt til grønnsakshage. Men opprinnelig hadde mange av lystgårdene store hageanlegg – gjerne renessanseinspirerte.

– Vi vet jo ikke helt hvordan hagen på Lønningen var. Men vi satser på en hage med et renessansepreg, men med en utforming som er tilrettelagt for tomten her, sier Andersen.

På fremsiden av huset vil det også komme en stor trapp og en hellelagt plass med bord.

Frøbank på loftet
Det er tjue år siden UiBs botaniske hage ble flyttet fra Universitetsmuseet i sentrum og til Milde. Jubileet skal markeres i august, og samtidig blir det arbeidet med å gjøre hagen bedre – på flere nivå. Noe av det etableringen av Lønningen fører til, er bedre lokaliteter for hagens frøbank. En frøbank er noe man må ha for å kunne kalle seg en botanisk hage.

– Vi samler inn frø fra de plantene vi har i hagen. Men vi samler også inn frø fra ville planter i naturen. Frøene blir så renset og oppbevart i vakumposer på kjøl. I dag har vi frøene på litt ulike steder, så å få det samlet under ett tak vil sikre kvaliteten på arbeidet, sier Andersen.

Listene over hvilke frø hagen har tilgjengelig, blir delt med andre botaniske hager. På den måten kan botanikerne bestille frø fra hverandre.

– I Oslo finnes den norske frøbanken, som blant annet lagrer frø fra truede, norske arter. Dette er viktig i en tid med blant annet klimaendringer, vi må ta vare på de artene som sliter. Her i vår botaniske hage har vi plantet en del truede arter, sier Andersen.

Hun forteller at botanikerne de siste årene har arbeidet mye med å oppdatere frølisten, og fått mye skryt for det innad i miljøet.

– Når vi nå også får plass til en egen frøbank, bidrar Lønningen til en bedre botanisk hage.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed