Humaniora får 90 millioner fra Norges forskningsråd

Publisert:20. desember 2017Oppdatert:20. desember 2017, 09:44
Evaluering gir pengedrypp: Seniorrådgiver Jon Øygarden Flæten i Norges forskningsråd forteller at 90 millioner kroner skal brukes til tiltak allerede i 2018. I tillegg skal et oppfølgingsutvalg jobbe med langsiktige tiltak.

Sterke forskergrupper skal få støtte slik at de kan løftes opp på et enda høyere nivå. Dette er ett av tre tiltak Norges forskningsråd vil sette i verk i kjølvannet av humanioraevalueringa.

– Vi ønsker å bidra til at forskergrupper som fikk en god vurdering i evalueringsrapporten, kan få mulighet til å heve sin forskningskvalitet ytterligere. Men også enkeltforskere kan få midler, sier seniorrådgiver Jon Øygarden Flæten i Norges Forskningsråd til Universitetsavisa.

Allerede på nyåret blir to av tiltakene satt i verk: Støtte til forskergrupper og forskningssabbater for enkeltforskere. Noe seinere på året vil Norges forskningsråd gi støtte til forskerskoler for humaniora.

Om lag 20 universitet, høyskoler og forskningsinstitutter vil motta støtte over en periode på fire år.

Første evaluering på 30 år

Det var i juni i år at Forskningsrådet la fram sin evaluering av humanistisk forskning i Norge. Da var det gått 30 år siden forrige evaluering.

Evalueringa var omfattende: 2300 forskere, 97 forskergrupper og 36 ulike institusjoner ble evaluert. På bakgrunn av evalueringa og innspill fra de evaluerte institusjonene, har Forskningsrådet pekt ut de tre nevnte tiltakene som spesielt viktige.

Formål: Å styrke forskningsmiljøene og sørge for at flere havner i det internasjonale toppsjiktet.

Gode erfaringer med forskergrupper

– Evalueringsrapporten peker på at Norge ligger bak andre land når det gjelder organisering av forskning i grupper, samtidig er det noen forskergrupper som holder et veldig høyt nivå. Selv om Forskningsrådet gir økonomisk støtte, er det institusjonene selv som skal velge hvilke grupper som skal motta støtten, sier Jon Øygarden Flæten.

Flæten har sammen med to kolleger skrevet artikkelen «Kvalitetsutfordringer: Hovedfunn i humanioraevalueringen» i fagbladet Forskningspolitikk. Der skriver de at et viktig funn er at norsk humanioraforskning er lite synlig på de høyeste nivåene internasjonalt. Forskerne publiserer i for liten grad i de beste tidsskriftene internasjonalt og det er sjelden at de anerkjente utenlandske forlagene utgir enkeltarbeider (monografier).

Videre skriver de:

«Evalueringen trekker også fram at organisering i forskergrupper ser ut til å ha bidratt til større internasjonal relevans og gjennomslag for norsk humaniora, og at organisering i forskergrupper bør utvikles videre, selv om komitéen understreker at det fortsatt må være rom for individuelt initiert og organisert forskning innenfor humaniora.»

Vil fremme internasjonalt samarbeid

Flæten sier til UA at støtten til de utvalgte forskergruppene kan være ulike nettverkstiltak, slik at gruppene utvikler seg gjennom internasjonalt samarbeid. Det kan dreie seg om støtte til deltakelse på internasjonale konferanser og workshops, støtte til prosjektetablering slik at de kan utvikle gode prosjektsøknader og til rekrutteringsstillinger.

– Det som er viktig for oss, er at dette er tiltak vi kan sette i gang på kort sikt. Vi har hatt en god dialog med institusjonene, som mener tiltakene er fornuftige. I tillegg skal vi sette ned et oppfølgingsutvalg i forlengelsen av evalueringa som skal jobbe med langsiktige tiltak, forteller han.

– Da humaniora skulle evalueres, ble Forskningsrådet kritisert for at dere la slik vekt på å evaluere forskergrupper som er internasjonalt ledende, eller som kan bli det. Vil ikke denne støtten dere nå vil gi til de beste, forsterke denne kritikken?

– Støtten til disse forskergruppene er ett av flere tiltak. Blant annet skal en sabbatsordning for enkeltforskere nettopp fange opp den delen av humanioraforskningen som ikke skjer i ei gruppe. Dessuten forutsetter vi at støtten til forskergrupper går til grupper som er viktige for institusjonene. Alle tiltakene skal støtte opp under det arbeidet som foregår ved forskningsinstitusjonene. Vi ønsker å spille forskningen og institusjonene gode, svarer Flæten.

Han understreker at oppfølgingen fra Forskningsrådet skjer etter et godt samspill med lederne av de største humanioramiljøene.

Sabbat i 3 måneder

Støtten til kortvarige sabbatsopphold skal bidra til at flere forskere får mulighet til å fullføre og utgi enkeltarbeider av høy kvalitet. Flæten opplyser at enkeltforskere kan få finansiert forskningstid på cirka tre måneder per sabbat. Også her må institusjonene prioritere, og det vil variere mellom institusjonene hvor mange sabbater de kan dele ut de neste fire årene.

Det siste tiltaket er støtte til forskerskoler. Her ønsker Forskningsrådet å utvikle skolene i samarbeid med institusjonene, så dette tiltaket vil iverksettes noe seinere i 2018 enn de andre to. Denne støtten går til det Forskningsrådet kaller disiplinbasert trening for ph.d.-stipendiater, og til ph.d.-programmene ved institusjonene.

– Forskerskoler er noe som kan være spesielt viktig for små fag, der det er vanskelig å få til god organisering for forskeropplæring. Skolene vil gi anledning til et strategisk samarbeid på tvers av institusjoner, og de vil være en viktig arena for fagutvikling i humanistiske fag.

Norges forskningsråd vil snart gi de 20 universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene beskjed om nivået på støtten. En god del av forskningsinstitusjonene har de allerede vært i kontakt med, blant annet NTNU.

– Vi er fornøyde med at vi så raskt kan sette i gang tiltak, og at vi kommer disse institusjonene i møte med tiltak som støtter opp om det kvalitetsarbeidet de selv gjør, sier Flæten.

2017 var et begivenhetsrikt år for humanistene. I mars kom den første stortingsmeldinga om humaniora og i juni ble Forskningsrådets humanioraevaluering presentert.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed