Bare ett universitet fikk være med på isbryteren

Publisert:29. januar 2018Oppdatert:29. januar 2018, 06:00
Rektor ved UiT, Anne Husebekk, får være med og eie det nye, isgående forskningsskipet FF Kronprins Haakon sammen med direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund Foto: Erlend A. Lorentzen / HI

UiT – Norges arktiske universitet er det eneste som får fast seilingstid om bord på forskningsisbryteren Kronprins Haakon til 1,5 milliarder kroner. UiB forsvant ut i løpet av prosessen.

Da forskningsisbryteren Kronprins Haakon ble planlagt skulle universitetene i Tromsø og Bergen være med som eiere, i tillegg til Havforskningsinstituttet og Norsk polarinstitutt. Men det har endt med at UiT eier 50 prosent, Polarinstituttet 30 prosent og Havforskningsinstituttet 20 prosent.

Stort polarforskningsmiljø

En rekke andre norske institusjoner driver også med polarforskning. Norge er verdens femte største polarforskningsnasjon, og står for 5,6 prosent av polarforskningen i verden. Universitetene i Tromsø og Bergen kniver om å være best og størst på polarforskning. I 2017 kom en rapport som viste at UiT er størst i Norge på polarforskning, med 568 artikler i den målte perioden, mot 465 artikler for UiB, som ligger på andreplass.

Når det gjelder siteringer viser en annen rapport at Universitetet i Bergen ligger på 7. plass internasjonalt. Siteringer er regnet som en god målestokk for internasjonalt gjennomslag for forskning. Universitetet i Oslo havner på 14. plass, Norsk polarinstitutt på 19. plass og UiT på 23. plass.

Har tatt det opp med KD

Men på tross av et sterkt ønske og flere henvendelser har ikke UiB fått være med på eiersiden. Det ville automatisk gitt institusjonen et visst antall toktdøgn i året, men selvsagt også en fast andel av driftsutgiftene på 70 millioner kroner i året.

– Universitetet i Bergen skulle veldig gjerne vært med på Kronprins Haakon. Vi har tatt spørsmålet opp med Kunnskapsdepartementet i mange henvendelser, forteller Jarl Giske, som er marin dekan på Universitetet i Bergen.

Kappløp mot polområdene

I 2007 kom rapporten «Nytt isgående forskningsfartøy», som Havforskningsinstituttet, Norsk polarinstitutt, universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo, Oljedirektoratet og Universitetssenteret på Svalbard sto bak.

«Ut fra bidrag til driftsmidler og faglige behov bør Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og universitetene i Tromsø og Bergen ha eierskap til fartøyet» står det i rapporten.

Den norske forskningsflåten hadde behov for oppgradering, og nordområdene ble stadig varmere, både politisk og fysisk. Klimarapporter varslet om en betydelig reduksjon av havisen i fremtiden, noe som blant annet vil kunne åpne for fiskeri og petroleumsutvinning, samt føre til store endringer for økosystemet i Arktis.

Rapporten om forskningsfartøyet kom i juni 2007. I august samme år kom nyheten om at en russisk miniubåt hadde plantet et russisk flagg av titan på Nordpolen, på 4000 meters dyp. Det gjorde ikke spørsmålet om en norsk forskningsisbryter mindre aktuelt.

Kronprinsen holdt på å glippe

Avdelingsdirektør Øystein Mikkelborg var sekretær for arbeidsgruppen som lagde rapporten i 2007, og som maritim koordinator ved Norsk polarinstitutt har han fulgt hele prosessen siden.

– Isbryteren holdt på et tidspunkt på å glippe, forteller Mikkelborg.

Departementene for miljø, fiskeri, utdanning og utenrikssaker hadde alle interesser i planen om nytt forskningsfartøy. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre jobbet særlig med nordområdene og forholdet til Russland, og var en pådriver for at Norge skulle få et isgående forskningsskip.

Schjøtt-Pedersen grep inn

Men det var ikke lett å få samlet departementene med mange ulike interesser om prosjektet.

– Departementene klarte den gangen ikke å finne ut hvem som skulle ta ansvaret for prosjektet, forteller Mikkelborg.

Daværende samordningsminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen grep inn, og kalte departementene sammen til et møte.

– Det var han som fikk sydd sammen kompromisset som ga oss båten, sier Mikkelborg.

Viktigst for utenriksdepartementet

UiB-professor Haflidi Haflidason representerte de geofaglige forskningsmiljøene i arbeidsgruppen som laget rapporten om behovet for det nye forskningsfartøyet.

– Utgangspunktet var at det skulle være et nasjonalt fartøy. Den største motivasjonen for å bygge fartøyet hadde utenriksdepartementet. Det var med tanke på utenrikspolitikk, sier Haflidason.

Under arbeidet med det nye fartøyet har det vært ulike interesser blant de involverte. UiT har vært interesserte i å beholde et maritimt driftsmiljø i egen organisasjon. UiT har i en årrekke brukt et innleid rederi til å bemanne FF Helmer Hanssen, som også kan gå i is, og har hatt et ønske om å drifte også FF Kronprins Haakon.

Det ble ganske tidlig klart at UiT ønsket å sikre seg 50 prosent av driften av det nye fartøyet

Men til slutt har det endt med at rederiavdelingen til Havforskningsinstituttet skal drive det nye skipet.

– Det ble ganske tidlig klart at UiT ønsket å sikre seg 50 prosent av driften av det nye fartøyet, forteller Haflidason.

UiB ba om å få være med

Universitetet i Bergen ønsket også å være med. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har vanligvis betalt forskningstokt-aktiviteten til UiB, men der var det lite ekstrapenger å finne til å legge inn i det nye prosjektet. UiB ga likevel skriftlig uttrykk for at universitetet ønsket å være med på eiersiden.

– Det var et viljenotat, men ikke noe konkret, sier Haflidason.

UiB-rektor Dag Rune Olsen var dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på det tidspunktet. Han tok kontakt med statssekretæren i Kunnskapsdepartementet for å legge frem UiBs sak, etter råd fra daværende havforskningsdirektør, Tore Nepstad.

– Nepstad har alltid vært opptatt av at UiB skulle være deltaker på Kronprins Haakon, sier Olsen til På Høyden.

– For et år siden sendte jeg en henvendelse til KD om å få til et møte om hvordan UiB kunne komme inn i prosjektet på like linje med UiT, Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet, forteller Olsen.

– UiB sov i timen

Innstillingen fra KD har vært at dette må eierne og andre mulige brukere løse seg imellom.

UiB og andre forskningsmiljø kommer likevel om bord på det nye fartøyet gjennom deltakelse i det omfattende polarforskningsprogrammet Arven etter Nansen, som er et samarbeid mellom en rekke institusjoner.

Tidligere havforskningsdirektør Tore Nepstad kjenner de norske forskningsressursene til sjøs svært godt. Han var direktør ved Havforskningsinstituttet fra 2004 og frem til Sissel Rogne tok over i 2016.

UiB har sovet i timen

– UiB har sovet i timen, mener Nepstad, som har vansker med å forstå hvorfor institusjonen forsvant ut under planleggingen. 

– God lobby-jobb

UiB-rektor Olsen er ikke helt enig i Nepstads karakteristikk av prosessen, men berømmer konkurrenten:

– Jeg vet ikke om vi har sovet i timen, men Tromsø-miljøene har gjort en veldig god jobb med lobbying. Og nå skal vi gjøre vår del av jobben for å komme på banen når det gjelder bruk av fartøyet. Når Norge investerer 1,5 milliarder i nasjonal forskningsinfrastruktur, så går jeg ut fra at det skal følge malen om at mange skal få bruke det, sier Olsen.

UiT-rektor Anne Husebekk forbereder seg på en ny situasjon, der hun må finne 35 millioner kroner på UiTs budsjett for å dekke halvparten av driftskostnadene til Kronprins Haakon.

– Vi er ikke helt dekket når det gjelder driftsutgifter, så det er en viss mulighet for utleie. Jeg tror ikke UiB kommer til å oppleve at de ikke får bruke båten eller får tilgang til den, sier hun til På Høyden.

Mer enn 200 000 kroner i døgnet

Det koster altså over 200 000 kroner for hvert av de rundt 300 toktdøgnene Kronprins Haakon skal gjennomføre i året.

Men tokttiden er allerede 100 prosent belagt. Bare programmet Arven etter Nansen vil ta 20 prosent av kapasiteten til skipet i flere år fremover.

I forrige uke inngikk UiB en avtale med Polarinstituttet om forskningssamarbeid, og universitetet ønsker også en avtale med UiT. Polarinstituttet er en særlig interessant samarbeidspartner, da mange av toktene som er planlagt inn i isen nettopp foregår i regi av instituttet. Men selv med samarbeidsavtaler må andre aktører enn eierne regne med at deres ønsker om tokt kommer bak i køen i forhold til eiernes planer.

Startet i feil avdeling

Saken om FF Kronprins Haakon ble opprinnelig håndtert av forskningsavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Kilder med kjennskap til prosessen mener at det kan være noe av grunnen til at UiB ikke ble med på eiersiden. Avdelingen har det overordnede ansvaret for forskningspolitikken. Samordning av forskningen mellom ulike departement er en av oppgavene.

Men ansvaret for isbryteren ligger nå hos universitets- og høyskoleavdelingen, som har ansvar for både utdanning og forskning ved universitetene.

– Da avtalen ble utviklet lå dette i en annen avdeling. Det ble til syvende og sist besluttet at tre institusjoner skulle være eiere, sier avdelingsdirektør Rolf L. Larsen.

Han kjenner ikke til hvorfor UiB ikke ble med som eier, men mener at fordelingen av brukstid på skipet uansett er noe hele polarforskningsmiljøet i Norge må finne ut sammen.

Ikke en sak for departementet

– Regjeringen har også bevilget penger til oppgradering av UiTs fartøy FF Helmer Hanssen. Sammen bør de to båtene gi nok seilingstid til alle sammen.

Helmer Hanssen er en ombygd tråler med isklasse, som har vært mye brukt til tokt rundt Svalbard.

– Polarforskningsmiljøene bør sette seg ned og finne ut av dette. Det får være grenser for hva departementet skal ta seg av, sier Larsen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed