- Digitalisering gir større grunn til uro enn tjenester på anbud

Publisert:30. januar 2018Oppdatert:30. januar 2018, 10:21
– Pensjonsalder og tilfeldig avgang i faste stillinger gir avdelingene noe handlingsrom i sine lønnsbudsjett til å gjennomføre en slik nedjustering, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.

Digitaliseringsbølgen i norsk arbeidsliv får langt større følger for ansatte ved universitetene enn valget av ny leverandør på lønn, personal og regnskapstjenester, mener direktør ved Universitetet i Bergen Kjell Bernstrøm.

– Fagforeningene burde vært mer opptatt av det generelle digitaliseringsarbeidet som pågår rundt oss hele tiden. Det skjer helt uavhengig av hvilke systemer man har på lønn, regnskap og personaltjenester. Om det er noe som vil påvirke ansattes arbeidshverdag framover, så er det dette. Det er her effektene kommer, sier UiB-direktør Kjell Bernstrøm til UA.

Settes til staten eller markedet

Bernstrøm er leder for styringsgruppen i Bott-samarbeidet mellom de fire eldste universitetene Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. I over 2 år har gruppen jobbet med å få på plass felles innkjøp av nye systemer for HR, økonomi og saksbehandling. Valget av ny leverandør, om det blir statens eget Direktorat for økonomistyring (DFØ) eller om man velger å ut i markedet, skal tas i løpet av våren.

Nå, på oppløpssiden av styringsgruppens arbeid, er det oppstått uro blant ansatte rundt om på universitetene.

I forrige uke inviterte Norsk Tjenestemannslag og Parat til allmøte ved NTNU. Saken ble også drøftet i Sentralt samarbeidsutvalg (sesam) ved NTNU før helgen. I dag mandag gikk ledere i Norsk Tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo ut i Uniforum og sa at at de frykter for arbeidsplassene til et høyt antall UiO-ansatte.

Kun snakk om leverandørbytte

På spørsmål om han kan si noe som er egnet til å dempe denne frykten, sier Bernstrøm at UiO og de respektive universiteter må svare for seg.

– Men når det  gjelder UiB og NTNU, bruker vi for eksempel Bluegarden som leverandør på lønns- og personaltjenester. I prinsippet betyr det at disse tjenestene allerede er satt ut. Det er kun snakk om å skifte leverandør, enten det blir DFØ eller en ny markedsaktør. Dette skiftet vil i seg selv få minimal effekt på bemanningen, forklarer Bernstrøm.

Digitalisering handler om å ta i bruk teknologi til å fornye, forenkle og forbedre tjenester, er en hjertesak for regjeringen. Målet er økt verdiskaping og produktivitet, og alle ansatte både i privat og offentlig sektor vil få merke det, mener UiBs direktør.

Trenger omstillingsavtale og mer informasjon

Morten Mørch, leder av Parat ved NTNU, mener digitaliseringsbølgen gjør at det er behov for en ny omstillingsavtale for å sørge for at den forestående omstillingen skjer under trygge og forutsigbare rammer. Også informasjonsflyten må bli bedre mener han.

– Informasjonen til de ansatte som er berørt har ikke vært optimal frem til nå, understreker Parat-lederen.

Kjell Bernstrøm sier det har vært veldig vanskelig å informere og drøfte dette arbeidet med fagforeningene når man er i en prosess og skal vurdere tilbydere. Styringsgruppen utsatte i forrige uke sin endelige anbefaling i én måned, til 28. februar, på grunn av misnøye med DFØs pristilbud.

– Først da kan vi gå ut og informere. Men vi har forsøkt å være tydelige på at dette er et skifte av system og leverandør, og at det vil få begrenset effekt på bemanning på regnskap og lønn. I den grad det får følger, skal folk få tid til å omstille seg.

Ny leverandør er ikke i gang før i 2020, så de nærmeste par årene vil ikke dette ha noen effekt, ifølge lederen for Botts styringsgruppe.

– Det er blitt sagt at vi har en tendens til å overvurdere det som kommer på kort sikt, mens vi undervurderer det som kommer på lang sikt. Det er noe i det, sier Bernstrøm med henvisning til digitaliseringsbølgen som uansett vil ri norsk arbeidsliv framover.

Lisenser må uansett forlenges

UiO, UiB og NTNU inngikk lisenskontrakt med Oracle på sine adminstrative systemer allerede i 1997. Underveis er det gjort endringer, slik at deler av økonomisystemet er flyttet til Universitetets senter for informasjonsteknologi ved UiO. UiT har hatt avtale med Agresso. Målet nå er felles systemer og felles arbeidsflyt.

I dag bruker UiO lønnsystemet SAP, mens NTNU, UiB og UiT bruker PAGA lønns- og personalsystem. Bott-universitetene bruker hvert sitt system for prosjektregnskap. På bestilling og faktura bruker tre Basware-produkter, mens UiT bruker Agresso.

– Uansett er flere avtaler og lisenser modne for fornyelse eller forlengelse nå, sier Bernstrøm.

Alle piler pekte i retning av at  DFØ skulle overta lønns- og regnskapstjenester, mens HR-tjenestene må ut på anbud i det private markedet.  På møte  styringsgruppen sist uke ble man enige om at DFØ leverte på  4 av 5 punkter.

– På funksjonalitet er systemene deres gode nok, og de tekniske løsningene er også mulig å få til. Det var bare på spørsmålet om pris vi ikke kom i mål, opplyser Kjell Bernstrøm.

Avviser tidspress

– Hva ligger i det når dere sier at prisforslaget fra DFØ er for bredt?

– De har kommet med for stort prisspenn. Jeg vil ikke gå I detaljer på det. Vi er ikke fornøyd med prisen, som vi  mener er for høy. Nå skal universitetsdirektørene ta seg av de videre prisforhandlingene.

– Betyr uenigheten at den stramme tidsplanen i forhold til ensartede styrebehandlinger i Bott-styrene i løpet av mars/april ikke holder?

– Det er ikke noe tidspress. Spørsmålet nå er om det er markedet eller DFØ som skal vedtas. Økonomisystemene vi har løper, lønnsavtalene løper også så lenge det er behov. Det er mer enn nok tid til å diskutere dette.

Morten Mørch i Parat skriver i en epost til UA at forrige ukes utsettelse betyr at beslutningsgrunnlaget kan bli bedre.

Universitetsdirektørene skal diskutere saken fredag 2. februar. Den 8. februar skal Kunnskapsdepartementet informeres. Styringsgruppen i Bott kommer med sin endelige anbefaling 28. februar.

For fagforeningene er det viktig at Bott-prosessen fører til at ansatte får bedre arbeidsverktøy enn de har i dag, og at tjenesteproduksjonen beholdes internt.  Ifølge NTL-leder Sturla Søpstad er man bekymret over at Regjeringens føringer for digitalisering er at man mer enn før må tilpasse virksomheten til fellessystemer fremfor at systemene er tilpasset virksomheten.

– Uansett vil flere ansatte få endrede oppgaver som følge av Bott, men omfanget er ennå ukjent. Nå er det viktig å komme i gang med kompetanseheving slik at ansatte står bedre rustet til å møte fremtiden, mener NTLs leder ved NTNU.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed