Forstår ikke hva universiteter og høgskoler vil med foretaksmodell

Publisert:31. januar 2018Oppdatert:31. januar 2018, 10:37
Marit Arnstad, Senterpartiet, og tidligere styreleder på NTNU, mener det er en dårlig ide å ta i bruk foretaksmodell på universiteter og høgskoler. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Marit Arnstad (Sp) reagerer kraftig på at regjeringen ønsker å teste ut foretaksmodellen i uh-sektoren. Hun forstår ikke hvorfor universitetene vil være med på slike forsøk.

Regjeringens begrunnelse for å teste ut foretaksmodellen ved universiteter og høgskoler er å sikre større selvstyre. Senterpartiets medlem i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Marit Arnstad, forstår ikke hvorfor regjeringen ønsker en slik test. Arnstad har også flere år bak seg om styreleder ved NTNU, skriver Khrono.

Sist det var forslalg om foretaksmodell i universitets- og høgskolesektoren var i 2003. Det var også oppe som tema i 2014, i strukturprosessen på Vestlandet, men da fikk institusjonene nei fra departementets ledelse.

I 2003 kom det kraftige protester, endog i form av demonstrasjoner, og det ble ikke noe mer ut av forslagene.

Reaksjonene fra toppledelsen på universitetene er i dag langt mer avdempet og positive, men ikke alle i sektoren er fornøyd.

— Setter bred støtte til grunnforskning i spill

— Jeg forstår ikke hva universiteter og høgskoler skal få ut av en slik løsning. Jeg ser at det argumenteres med at man får mulighet til å selge eiendom, og at man kan få enklere tilgang til frie forskningsmidler, sier Arnstad, og hun legger til:

Universiteter og høgskoler har viktige samfunnsoppdrag, og de er ikke tjent med å fjerne seg fra folkevalgte organ.

— Universiteter og høgskoler har i dag en bred økonomisk støtte til grunnforskning, noe som er viktig både for institusjonene og samfunnet. Jeg forstår ikke hvorfor man vil sette dette på spill for å få muligheter til mer frie midler. Hvorfor kan man ikke beholde dagens styringsmodell, og så jobbe bedre selv for å øke andelen frie forskningsmidler, undrer Arnstad.

Kom i den nye regjeringsplattformen

Den nye regjeringen sier i sin plattform at den vil se på nye modeller for å organisere universiteter og høgskoler for å sikre mer uavhengighet. Foretaksmodellen er et alternativ regjeringen vil teste ut.

plattformen heter det:

«Ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.»

— Foretak skaper for stor avstand

— I universitets- og høgskolesektoren har man i dag en stor grad av akademisk frihet, poengterer Arnstad, og fortsetter:

— Jeg opplever også at departementet har utviklet sin styringsdialog fra å være litt snevert saksorientert til å bli mer strategiske overfor institusjonene, sier hun.

Hun legger til at erfaringer fra helsesektoren med helseforetakene er at avstanden blir stor fra politikere som er satt til å bestemme rammer, til de som skal sette vedtak ut i livet. 

— Samtidig ser vi gang på gang en stor grad av ansvarsfraskrivelse fra ansvarlig statsråd, når vi spør om saker som skjer i helseforetakene. Begrunnelsen er at foretakene skal ha en armlengdes avstand til Stortinget. Etter mitt syn vil det være uheldig ikke bare for universitets- og høgskolesektoren, men også samfunnet og valgt politisk ledelse av landet, hvis det samme skulle skje for universiteter og høgskoler, sier Arnstad.

— Universiteter og høgskoler har viktige samfunnsoppdrag, og de er ikke tjent med å fjerne seg fra folkevalgte organ, mener hun.

Internasjonale rankinger

Arnstad sier også at hun har sett at det har vært trukket fram med bekymring at Norge ikke gjør det så bra på internasjonale rankinger som måler autonomi for universiteter og høgskoler.

— Men på disse rankingene blir man rangert etter om man har muligheter for å låne penger, selge eiendom og innkreve skolepenger. Det er jo ingen av disse elementene som egentlig er viktige sett med norske øyne, og derfor bør ikke resultatene fra slike rangeringer være førende for de styringsvalg vi ønsker å ta for våre universiteter og høgskoler.

Arnstad poengterer at man skal hegne om den store grad av akademisk frihet som man har her til lands, og at denne friheten heller vil bli satt under press enn styrket ved en innføring av foretaksmodell, fordi man da i neste omgang kan sette den økonomiske grunnmuren for høyere utdanning og forskning i spill.

Positive rektorer

Flere av landets rektorer som Khrono har intervjuet sier de er positive til at foretaksmodellen nå blir testet ut.

Blant dem er rektor på NTNU Gunnar Bovim.

Til Khrono sa han i midten av januar blant annet:

— Der har man holdt på med foretak i en 15-20 år, og modellen har absolutt både positive og negative sider, sier han, men legger til:

— Dagens styringsmodell gir for lite fleksibilitet for institusjonene, særlig knyttet til eiendom og strategisk tenking rundt disse, mener Bovim.

Bovim har selv erfaring fra helseforetakene, og understreker at man jo ikke behøver å kopiere helt slik man har løst det i helsesektoren.

— Institusjonene trenger friere tøyler, samtidig som jeg mener regjeringen kan gå lengre i å gi styrende signaler på overordnet nivå, eksempelvis på arbeidsdeling mellom universitetene.

Bovim opplever å ha for mange små regler å forholde seg til, han har for lite strategisk handlingsrom, samtidig som han ønsker at regjeringen styrer mer kunnskaps- og kompetanseutviklingen, men da på et nasjonalt plan.

Avventende Arbeiderparti

Nina Sandberg sitter i samme komite som Arnstad på Stortinget og representerer Arbeiderpartiet.

— Hva synes du om at man etablerer foretak for universiteter og høgskoler etter helseforetakmodellen?

— Vi i Arbeiderpartiet har merket oss dette forslaget fra regjeringen, og kommer til å følge det tett. Vi vil lytte til sektoren i dette spørsmålet, sier Sandberg og fortsetter:

— Det er viktig å definere problemet før man skal løse det, så det blir første jobb for Iselin Nybø. Vi ser fram til å høre regjeringa redegjøre for dette.

Kritiske til foretaksmodellen

Arve Hjelseth er førsteamanuensis på NTNU. Han er en av dem som har stilt spørsmål om forsøket regjeringen nå ønsker å gjennomføre.

Han skriver i et innlegg blant annet:

— Når det insisteres på at institusjonene vil ha godt av mer uavhengighet, er det derfor grunn til å spørre hvem man skal være uavhengig fra, og ikke minst hvem man vil tilgodese med økt uavhengighet.

Han fortsetter:

«Når en del rektorer i utgangspunktet stiller seg positive til en foretaksmodell, er det antakelig fordi ledelsesnivået vil oppleve økt handlingsrom og dermed kunne opptre mer uavhengig. For menige professorer vil det fort kunne se ganske annerledes ut hvis markedets logikk skal styre enda mer av hvordan ressursene fordeles. De risikerer å bli enda mer maktesløse overfor ledelsens og styrenes beslutninger. Da blir det fort nettopp den kritiske og uavhengige forskningen som skvises på markedets hellige alter. Det vil neppe oppleves som styrket autonomi.»

Mener modellen er uønsket

Noralv Veggeland er førsteamanuensis på Høgskolen Innlandet. Han advarer i et innlegg i Khrono sterkt mot forsøk på innføring av foretaksmodellen.

Han trekker fram at helseforetakene har fått sterk kritikk og at denne kritikken retter seg både mot målstyring, markedsorientering og kommersialisering.

— Foretaksorganisering i akademia vil bety et farvel til den siste resten av autonomi og uavhengighet i tradisjonell forstand, skriver veggeland.

Og han fortsetter:

«Men Gunnar Bovim forstår ikke og sier til Dagens Perspektiv 16. januar «det er gått en stund siden Ryssedal-utvalget foreslo en foretaksmodell. Husk at institusjonene har endret seg siden 2003. De fleste er blitt mye større, noe som kan gjøre en foretaksmodell mer egnet». Hva er det han sier? Løsaktig påstand.»

Veggeland avslutter:

«Det må ikke bli som i helseforetakene at et sjikt av bedriftsøkonomer og markedsorienterte byråkrater sitter med makta. Skal fri forskning sikres, så trenger vi blant annet en fri offentlig forvaltning. Forskning må ikke bli en handelsvare som foretak blir fokusert på.»

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed