Tok doktorgrad på morgenpils

Publisert:16. februar 2018Oppdatert:16. februar 2018, 13:37
Øystein Rudningen Skjælaaen har blitt vant til brune omgivelser i arbeidet med doktoravhandlingen om morgendrikkerne. Foto: Ola Sæther

Han observerte morgentørste på brune puber: – Det hele løsnet litt da jeg selv begynte å drikke øl, sier Øystein Rudningen Skjælaaen.

Øystein Rudningen Skjælaaen tror han har norgesrekord i antall timer tilbrakt på pub under doktorgradsarbeidet. Den ferske sosiologiavhandlingen utforsker fellesskapet som oppstår blant dem som bestiller dagens første halvliter i grålysningen, skriver Uniforum.

Han forteller om utfordringene i starten av doktorgradsarbeidet, som i forrige uke kulminerte med disputas for avhandlingen «Fuktig frokost. Identitet og felleskap på puben om morgenen».

Vi har funnet en egen bås på Dovrehallen, et av Oslos brunere serveringssteder. Klokka har passert elleve på formiddagen, allerede langt på dag for en som har studert publivet som foregår mens de fleste er på vei til jobb i otta.

Mellom 2011 og 2013, da han utførte feltarbeidet for avhandlingen i sosiologi, tilbrakte Skjælaaen rundt 130 morgener på et knippe Oslo-puber av den typen som åpner klokken åtte eller ni om morgenen.

Hvorfor sitter de der?

Skjælaaen forteller at oppstarten av prosjektet var veldig nysgjerrighetsdrevet.

– Jeg gikk forbi noen av disse pubene hver morgen på vei til kontoret, og begynte å lure på hvorfor det faktisk satt mennesker der og drakk alkohol tidlig om morgenen. Man kan jo sitte hjemme, det er jo både billigere og mindre utsatt for sosialt stigma. Det var grunntanken: «Hva er det som foregår der inne?», sier Skjælaaen.

Da han kom i gang med doktorgradsprosjektet, ble spørsmålene hans mer konkrete, og fokuset rettet seg inn mot formen samværet på pubene tar. Klientellet der er sammensatt, men fellesnevnerne er at de stort sett er menn mellom 50 og 70 år. Og at de har en ekstra tørste etter alkohol.

– Det er jo åpenbart noe sosialt som trekker folk dit, men det overrasket meg hvor vanlig det er å gå ut og sitte for seg selv i flere timer, tilsynelatende uten noen kontakt med de andre på puben. Det er en subtil sosialitet med små nikk og korte interaksjoner. Jeg har tenkt at det sier noe om hvor lite man egentlig trenger av det sosiale før det er betydningsfullt, sier Skjælaaen.

Øystein Rudningen Skjælaaen er den første som har studert menneskene som starter dagen på pub. Foto: Ola Sæther

«Alene, sammen»

Andre ganger, eller på andre puber, foregår samværet annerledes. I en artikkel har Skjælaaen beskrevet tre samværsformer, eller former for fellesskap, han ofte observerte. «Alene, sammen» er navnet han har gitt den ovennevnte formen der man fysisk kan sitte for seg selv i rommet, men likevel deler det symbolske fellesskapet ved å drikke alkohol tidlig om morgenen.

– De to andre har jeg kalt «tilfeldig sammen» og «sammen som vanlig». Tilfeldig sammen er nok den vanligste formen jeg så, at man går til puben uten planer eller avtaler, men havner i samvær med andre. Det er veldig løst og uforpliktende; det er ikke nødvendigvis noen som etterlyser deg hvis du ikke dukker opp en dag. Mens i formen «sammen som vanlig» opereres det med faste plasser og faste gjenger. Der er båndene mye sterkere, dette forplikter mer, sier Skjælaaen.

– Hva tenker du selv at en studie som dette kan brukes til?

– Jeg tenker at den kan bidra til å gi informasjon og kunnskap om hvor sammenvevd alt dette er. En alkoholiker er ikke bare en alkoholiker, det finnes utallige måter man kan bære sin alkoholisme på. Jeg tror også slike studier kan bidra til å løfte fram sider av samfunnet som vi ikke kjenner så godt til, rett og slett tegne et mer sammensatt bilde av det samfunnet vi har.

Norgesrekord?

Skjælaaen forteller at han spilte med åpne kort om hvorfor han var til stede på puben, og aldri opplevde noen direkte negative reaksjoner.

– Noen syntes det var spennende og viktig, mens andre ikke brydde seg. Noen trodde nok det bare var en litt fancy unnskyldning for å sitte der og drikke.

– Hvordan var en vanlig dag for deg under feltarbeidet?

– Da leverte jeg først i barnehagen, og så gikk jeg og satte meg på puben en gang mellom åtte og halv ni. I begynnelsen satt jeg mest for meg selv og drakk kaffe, men jeg syntes det gikk tregt. Det er ganske stille inne på disse stedene, så det var først vanskelig å komme innpå folk. Det løsnet litt da jeg selv begynte å drikke øl, enten det handlet om min egen selvtillit eller om at jeg ble mer som en vanlig gjest, sier Skjælaaen.

Han fant etter hvert et konstruktivt nivå på én eller to øl i løpet av morgentimene på puben, før turen gikk opp til kontoret rundt klokken tolv for å skrive ut feltnotater. Noen ganger løp stemningen likevel kanskje litt høyt på morgenkvisten:

– Et par ganger tenkte jeg at jeg måtte la det stå til, hvis jeg var sammen med en gjeng der stemningen var stigende utover formiddagen. Da ble det gjerne flere øl, og det kjenner man jo, spesielt når det er så tidlig. Da kunne det bli en burger på vei til kontoret. Det påvirket jo kvaliteten på feltnotatene også, så jeg erfarte at arbeidet gikk best med én øl eller to.

– Det er neppe mange andre doktorander som tilbringer like mange timer på pub under arbeidet?

– Nei, det må jo kanskje være en slags norgesrekord.

Arbeidet med avhandlingen har foregått i perioder, i kombinasjon med jobb som rådgiver i Folkehelseinstituttet. Nå jobber Øystein Rudningen Skjælaaen med samme materiale med tanke på å gi ut bok.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed