Kan få mer autonomi i dagens modell

Publisert:4. mai 2018Oppdatert:4. mai 2018, 15:12
NTNU-rektor Gunnar Bovim og UiB-rektor Dag Rune Olsen ønsker seg begge større frihet til å bygge når det trengs. Men både UiB og UiO mener at det går an å få til større autonomi innenfor dagens styringsmodell.

Universitetene kan få vesentlig mer autonomi, uten å endre styringsmodell, mener UiB-ledelsen. Forvaltning av eiendom er sentralt.

UiB-rektor Dag Rune Olsen har sendt sitt syn på saken til Kunnskapsdepartementet. Og innspillet ser flere muligheter til å øke autonomien, uten å gjøre universitet og høyskoler om til foretak, slik regjeringen vil utrede, på initiativ fra Venstre. Les hele innspillet fra UiB i lenke nederst i saken. 

Lav autonomi-skår

– Vi skal ikke forkaste noe initiativ som ønsker å øke vår autonomi. Slike forslag må vi ta på alvor, og så skal vi uttale oss tydelig når vi ser hva forslaget går ut på, sier Olsen til På Høyden.

European University Association har laget et «autonomy scorecard» som vurderer universitetenes autonomi ut fra graden av organisatorisk, akademisk og finansiell autonomi, samt autonomi for de ansatte.

– Foretaksmodellen gir definitivt mer finansiell autonomi. Der skårer vi lavt på grunn av manglende studentbetaling, sier Olsen.

Vil ha frihet til å bygge

Men også når det gjelder investeringer i bygg vil foretaksmodellen gi en langt større frihet: Institusjonene vil fore foretak kunne sette i gang byggeprosesser utenom den lange byggekøen til Statsbygg, noe som vil gjøre dem i stand til å få i gang blant annet strategiske satsninger raskere. Men dette er også mulig å få til innenfor dagens styringsmodell, dersom det blir åpnet opp for det.

– Universitetet i Bergen har et aksjeselskap som kan reise bygg for oss. Slike eiendomsselskapet kan låne penger i norske banker, med sikkerhet i langsiktige, statlige leietakere. Og dette er en ordning man kan se for seg å utvide, sier Olsen.

Det ville gjøre det lettere for NTNU å få til det store flyttingen av campus i Trondheim, som er planlagt, og UiB vil raskere kunne satse på ulike strategiske klynger, som trenger nye bygg.

Milliardkostnad

Og mens regjeringen vil utrede foretaksmodellen for å gi mer autonomi på den ene siden, har staten også tatt et initiativ som vil gi mindre autonomi: De gamle universitetene eier sine egne bygg, i motsetning til mange andre institusjoner, som leier av Statsbygg.

– Vi har foretatt en kort, økonomisk analyse av konsekvensene av å overføre bygningsmassen til Statsbygg. Med rentenivået og leiekostnadene de i snitt opererer med vil dette belaste vår budsjett med i størrelsesorden 100 millioner kroner ekstra. Dette vil redusere den økonomiske autonomien vesentlig dersom ikke kompensert, advarer Olsen.

Til sammen kan prislappen på en slik endring komme opp i milliardklassen for både UiB, NTNU og UiO, tror Olsen.

Mindre detaljfokus i tilsyn

UiB peker også på tilsynsorganet Nokut, som godkjenner utdanninger, som et problem for autonomien:

Vi må selvsagt ha et tilsynsorgan, men universitetene skal også ha i oppgave å være sine egne tilsynsorgan

– Vi må selvsagt ha et tilsynsorgan, men universitetene skal også ha i oppgave å være sine egne tilsynsorgan. Vi ser en økende tendens til at Nokut ønsker å være stadig mer detaljerte i sin tilnærming til institusjonene, sammenliknet med tidligere.

Rammeplaner som styrer innholdet i utdanninger, særlig innenfor profesjonsdisipliner som lærer- og helse- og sosialstudier, er også en type statlig styring Olsen mener fratar autonomien til institusjonene.

– Sektoren har til en viss grad selv arbeidet for å redusere autonomien vår ved å be om slike rammeplaner. Men UiB har aldri bedt om det.

UiO: Ingen de facto autonomi

Innspillet fra UiB er altså ganske avmålt når det gjelder foretaksmodellen, og peker på at eksempelet fra helseforetakene ikke gir grunnlag for å si at en slik modell gir mer autonomi.

Universitetet i Oslo kommer i sitt innspill også frem til at en foretaksmodell ikke er nødvendig for å øke autonomien, skriver Uniforum. «Vi ser ikke at en foretaksmodell slik vi kjenner den fra helsesektoren vil kunne møte våre utfordringer og øke vår institusjons de facto autonomi» står det i innspillet.

UiO advarer også mot stadig flere regler og forskrifter, som verken fremmer kvalitet eller øker autonomien. Også UiB vil ha større frihet i personalforvaltningen, som i dag blant annet styres av både arbeidsmiljøloven, statsansatteloven og universitets- og høgskoleloven.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed