– Har ikke ønsket Havforskningen til Marineholmen

Publisert:11. juni 2018Oppdatert:11. juni 2018, 12:40
Sissel Rogne sier Havforskningsinstituttet aldri har ønsket seg til Marineholmen. Tidligere HI-direktør Tore Neptad bekrefter dette.

UiB har lagt mye prestisje i få dem inn i den eksisterende klyngen på Marineholmen. Men stedet har ikke vært øverst på ønskelisten til Havforskningsinstituttet, forklarer nåværende og tidligere direktør.

– Havforskningsinstituttet får en mulighet til å flytte til et nytt bygg. Vi skal bygge for 50 til 100 år fremover, og da er fint om andre kan heie på at vi får de beste mulighetene. Da vil det også dryppe på samarbeidspartnerne våre, for slik er det å være en god samarbeidspartner, sier Sissel Rogne.

Hun er administrerende direktør i Havforskningsinstituttet (HI).

Den siste tiden har debatten rast: Hvor skal HIs nybygg være? På Dokken, slik instituttet selv vil? Eller på Marineholmen, slik UiB vil?

Bedre fasiliteter utenfor broen

Rogne mener at å gi Havforskningsinstituttet de best mulige lokalene også ville ha tjent UiB, ved at det kan åpne muligheter for hele UiB, ikke bare de områdene universitetet allerede har gode fasiliteter på.

– Vi vil i enda større grad enn i dag kunne legge til rette for studenter både på UiB og Høgskulen på Vestlandet (HVL). Forskningsfasilitetene våre kan bli enda bedre dersom vi kan få en tomt som gjør at vi kan utvikle vår viktige infrastruktur innen havobservasjon og teknologi knyttet til marin og maritim sektor. Her er det mye som kan benyttes på tvers av kompetanse og utstyr gjennom samarbeidsprosjekter, sier Rogne.

HVL og UiB har til sammen 32 000 studenter. Rogne håper veldig mange av disse vil skrive masteroppgave innenfor marin sektor, og da kan bruke HIs forskningsfasiliteter gjennom forskningssamarbeid.

Marint fra Haukeland til Sydnes og Sandviken

Rogne ser for seg en voksende marin klynge helt fra Haukeland til Sydnes, men også ut i Sandviken og over på Laksevåg, der andre marine virksomheter holder til. DNV GL har nytt hovedkontor på Marineholmen, men «laboratoriene» holder til på Laksevåg, like utenfor Puddefjordsbroen. Et av laboratoriene hun vil ha utenfor broene er Norsk havlaboratorium, som i dag holder til i et av de gamle verkstedsbyggene etter Mjellem og Karlsen. Dette bygget skal på sikt rives. Miniubåtene, havobservasjonsinstrumentene og det andre utstyret som brukes om bord i havforskningsfartøyene må nå fraktes med bil til fartøyene hver gang det skal brukes.

– Ved å tenke stort og nytt med plass til flere aktører vil vi virkelig kunne få en marin hovedstad som kan bli et helt unikt miljø for fiskeri, havbruk, olje og gass, havrett, shipping og bioressurser. Matematikk, modellering og tungregning trenger vi også.

– Hvor godt er samarbeidet mellom HI og UiB i dag?

– På noen områder er det et bra samarbeid, blant annet på lakselus. Noen av samarbeidsprosjektene våre går veldig bra, men på noen punkt hadde jeg forventet at det gikk bedre, sier Rogne til På Høyden.

Bergen, Vestlandet og Kina

Våren 2017 ble Hjortsenteret avsluttet på initiativ fra HI, etter å ha blitt åpnet av Erna Solberg i 2014.

– Jeg stoppet det videre samarbeidet om Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk. Det var gode intensjoner, og forutsetningen bygget på at det skulle være et senter for fremragende forskning. Det ble det ikke, og da var det ingen penger og ikke noen grunn til å gå videre med det som et senter.

Prosjektene ved senteret har i stedet blitt tatt videre som vanlige forskningssamarbeid slik vi har god erfaring med, sier Rogne.

Men selv om Rogne også ønsker å satse på en klynge i Bergen, minner hun om at Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet er nasjonale institusjoner.

– UiB påpeker at det er så stor avstand fra for eksempel Dokken til Marineholmen. Men når de vil samarbeide med Kina og forskningsmiljø langt borte, spiller avstanden plutselig ingen rolle? De som vil samarbeide, samarbeider uavhengig av avstander. Nå har vi en unik mulighet for å modernisere og effektivisere Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Det er Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet som har vært så heldige å få et nytt bygg og det gir nye muligheter også for andre i regionen om vi bygger klokt og godt på en best mulig egnet tomt.

Har aldri ønsket seg til Marineholmen

Rogne imøtegår også påstanden fra UiB om at HI har forandret mening, og at ønsket om dypvannskai har kommet inn i siste øyeblikk, og henviser til sin forgjenger Tore Nepstad.

– Sissel Rogne eller jeg har ikke forandret mening i det hele tatt når det gjelder dypvannskai eller Marineholmen. Marineholmen har ikke vært vårt foretrukne sted. Det er blitt mindre aktuelt ettersom tiden har gått. Det er for trangt i forhold til ekspansjonsmuligheter, og passer dårlig med vår måte å drive moderne havforskning på, sier Tore Nepstad.

Hos Nepstad var førstevalget Laksevåg, der det både var ekspansjonsmuligheter og kaiplass. Det skyldes også at det ville gi myndighetene i Bergen en mulighet til å få til en spennende vekst i bydelen Laksevåg. Men da Sydnes-alternativet ble mer aktuelt, ble dette enda mer fristende for et nybygg sier han.

I 2014 hadde daværende havforskningsdirektør Tore Nepstad samtaler med UiB-ledelsen om et mulig felles bygg for UiB og HI. Men det viste seg etter hvert i prosessen at Marineholmen var det eneste alternativet som var aktuelt for UiB, ettersom universitetet allerede er så tungt inne i området, med blant annet Realfagbygget og Høyteknologisenteret. Det var da ikke aktuelt for instituttet å gå videre med et slikt samarbeid.

UiB argumenterer også med at det vil være dårlig bruk av offentlige penger å legge nybygget et annet sted enn på Marineholmen, der infrastruktur for ulike våtlaboratorier er utbygd. Men HI vil uansett trenge sin egen infrastruktur, og da mener HI at det blir feil å hevde at investeringen ikke må gjøres uansett. Nepstad synes det er lite klokt å basere plasseringen av HI ut fra hvor andre har bygd opp en infrastruktur de ønsker å benytte mest mulig. Han legger også til at det er av stor betydning at akkrediterte laboratorier og prøveinnsamlingsløyper kan bestå og utvikles, og det krever at de har sine egen og sikrede infrastruktur som vann og avløp, prøvemottak og laboratorier.

Klyngen trenger entusiasme

På tross av ulike syn på nøyaktig hvor nybygget bør plasseres innenfor en radius av et par kilometer, ser Rogne for seg en stor, levende marin hovedstad i Bergen om et tiår eller to.

– Da har vi de to store, flotte marine forskningsinstitusjoner HVL og UiB, som kan utdanne folkene bransjen trenger, og sammen med andre viktige institutter og næringsliv har vi et godt tilbud til master- og doktorgradsstudenter. Klyngen bør inkludere alt fra olje, gass og shipping til fiskeri og nye bioressurser i havet, og alle typer akvakultur.  Universitetet har også et juridisk fakultet, som kan ta havretten og forvaltningsretten til nye høyder. Fiskeridirektoratet har en fantastisk stor andel av jurister i sin stab: Hoveddelen er jurister, sier Rogne, som poengterer at Det juridiske fakultet bare er et «jentekast» unna Sydnes-tomten.

Den marine klyngen trenger først og fremst entusiasme, mener Rogne.

– Og den eneste måten man får entusiasme for klynger på er at det gir en mulighet for samarbeid, uten at alle virksomheter må samlokaliseres. Det som er viktig er å «bunte sammen» folk med felles interesser sammen i gode nettverk, og at det skapes en raushet for hverandres behov. Det er gjennom å bygge hverandre opp at vi kan komme videre.

Hun viser blant annet til subsea-klyngen i bergensområdet, som er spredt, med tyngdepunkt på Ågotnes og Sandsli, i to forskjellige kommuner, med både bro og trafikkork mellom.

– Du hadde ikke fått til det du har fått til i subsea-klyngen om alle folkene skulle ha blitt flyttet fra Sandsli og Ågotnes til Marineholmen, mener Rogne.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed