Mobbing kan gjøre ansatte uføre

Publisert:1. juni 2018Oppdatert:1. juni 2018, 12:00
Mats Glambek forsker på mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Mobbing kan gå ut over både helse og trivsel, sier han.

NSD er ikke den eneste bedriften som sliter med arbeidsmiljøet: 13 prosent av norske arbeidstakere er utsatt for handlinger som kan være mobbing.

«Jeg har vært vitne til flere tilfeller der ansatte har blitt frosset ut og/eller forbigått».

Det skriver en tidligere NSD-ansatt i sitt varsel til styreleder Petter Aasen.

På Høyden har i flere artikler beskrevet forholdene i NSD – Norsk senter for forskningsdata. Arbeidstilsynet fører nå tilsyn med bedriften og har gitt NSD pålegg om å iverksette tiltak og utarbeide plan for å redusere risikoforholdene i virksomheten. Flere ansatte har varslet om det psykososiale arbeidsmiljøet. De beskriver en fryktkultur

Norsk tjenestemannslags (NTL) styre ved NSD skrev i en epost til sine medlemmer i vinter at prosessene som nå pågår i NSD er et resultat av alvorlige varslingssaker. NTL-styret viser til Arbeidsmiljølovens paragraf 2.3 – varslingsplikten, og sier at noen av sakene i organisasjonen er omfattet av denne paragrafen. Her heter det at arbeidstaker skal sørge for at arbeidsgiver eller verneombud blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.

Gjentatt og systematisk

Men helseplager knyttet til trakassering, utfrysing, forskjellsbehandling og varslingssaker generelt er ikke unikt for NSD, det er derimot et omfattende problem i arbeidslivet.

– Jeg pleier å si at det er enkelt med kjemisk eksponering. Da har man en grenseverdi man må forholde seg til. Men når det handler om hvordan mennesker behandler hverandre er det ikke like klare grenser.

Det sier Morten Birkeland Nielsen. Han er professor II ved Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultetet ved UiB, og i tillegg forsker ved Norsk Arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Nielsen har forsket mye på mobbing, trakassering og destruktivt lederskap. Han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Man definerer trakassering som en krenkende handling. Det er nok at dette skjer en gang. Mobbing er gjentatt og systematisk. Men for at handlinger skal kunne defineres som mobbing må den ene være overlegen den andre. Dersom det er to arbeidstakere som behandler hverandre like dårlig er det en konflikt, forklarer Nielsen.

Mobbing blant barn kan ofte være synlig. Men på en arbeidsplass kan det være vanskeligere å gripe tak i.

– Det kan handle om sosial utfrysning eller om baksnakking. Ofte kan det ta tid før man skjønner hva som foregår, sier Birkeland.

Kan ende med uførhet

Mats Glambek er postdoktor ved Institutt for samfunnspsykologi, og skrev doktorgrad om mobbing på arbeidsplassen. Ett av funnene hans er at mobbing på arbeidsplassen henger sammen med høyere grad av psykiske plager og sykefravær. Også han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Mobbing på arbeidsplassen kan være alvorlig. Noen arbeidstakere blir gående lenge i slike situasjoner, særlig på arbeidsplasser der det ikke finnes gode rutiner for å håndtere dem. Det at disse sakene får lange forløp kan også forverre konsekvensene, sier Glambek.

Han sier at mobbing på arbeidsplassen kan gå ut over både helse og trivsel.

– I noen tilfeller ender det med at enkeltmennesker blir uføre, etter først å ha vært langtidssykmeldte, sier postdoktoren.

Han forteller at enkelte skiller mellom stridsmobbing og rovmobbing. Stridsmobbing kan begynne som en konflikt rundt arbeidssituasjonen eller arbeidsoppgaver, men utvikler seg til mobbing ettersom konflikten blir gradvis mer ensidig. Det kan bety at man blir fratatt meningsfulle arbeidsoppgaver eller over tid må gjøre oppgaver som er langt under det kompetansenivået man har. Rovmobbing er mer ensidig fra starten av, og kan være mer personrettet.

– Hva skal man regne med og tåle som arbeidstaker?

– Det er vanskelig å komme med en liste over påregnelige hendelser, særlig fordi kontekst spiller en stor rolle. Å himle med øynene kan i noen sammenhenger være en ufarlig gest, til og med kameratslig dersom forholdet mellom arbeidstakerne tilsier det eller gir rom for det. I andre sammenhenger kan den samme gesten være veldig krenkende. Som en del av et mobbescenario kan små, ellers ubetydelige handlinger bli symboltunge, sier Glambek.

13 prosent utsatt

– Alle typer arbeidstakere kan bli utsatt for mobbing, sier Nielsen.

Tallene på hvor mange norske arbeidstakere som opplever mobbing har vært ganske stabilt helt tilbake til 1990-tallet: Om lag fem prosent.

– Men dersom man stiller spørsmål om handlinger, viser det seg at tretten prosent er utsatt for mobbehandlinger. Det kan bety at det er mørketall her, sier professoren.

Han sier at mobbing på arbeidsplassen innebærer seksti prosent større sjanse for å bli sykmeldt.

– Ut fra reglene om sykemelding er ikke mobbing i seg selv en grunn til sykefravær. Men mobbing fører til helseplager, både fysisk og psykisk, sier Nielsen, og nevner både angst og depresjoner, og somatiske plager som for eksempel rygg- og mageplager.

Kan løse

Dan Olweus fikk nylig Christieprisen for sitt arbeid mot mobbing i skolen. Lignende program finnes ikke for arbeidslivet. Men både straffeloven og arbeidsmiljøloven regulerer forhold på arbeidsplassen. I tillegg har mange bedrifter lokale regler.

– Dersom bedriftene selv har gode klima for konflikthåndtering er det fullt mulig å løse mobbe- eller trakasseringssaker. Det finnes også organisasjoner som har egne handlingsprogrammer mot mobbing og trakassering, men fortsatt er dette lite utbredt, til tross for at det er anbefalt. Dersom man har et dårlig arbeidsmiljø og en fraværende leder kan slike saker få skure og gå. Til slutt kan resultatet bli at den som er utsatt for mobbing slutter eller støtes ut fra organisasjonen, sier Glambek.

I saken hos NSD er Arbeidstilsynet inne i bildet, og har vært det helt siden i fjor høst. Arbeidstilsynet har også behandlet en sak om arbeidsmiljøet ved Krisesenteret i Bergen, skriver Bergens Tidende.

– Det finnes arbeidsmiljøspesialister man kan benytte dersom sakene blir vanskelige, og i mange tilfeller kan bedriftshelsetjenesten bidra. Men noen ganger tror jeg det er riktig å kontakte Arbeidstilsynet – selv om de også sikkert synes slike saker er vanskelig, sier Nielsen.

Vil ikke kommentere

Administrerende direktør Bjørn Henrichsen henviser til styreleder Petter Aasen for eventuelle kommentarer om forholdene rundt det psykososiale arbeidsmiljøet ved NSD. På Høyden har gjort gjentatte forsøk på å få et intervju med Aasen, og har også sendt påstandene om NSD til han i en epost.

Aasen svarer at «hvis dine spørsmål dreier seg om varslingssaken, arbeidsmiljø eller ansettelsesprosess har jeg ikke flere kommentarer på nåværende tidspunkt. Varslingssaker behandles konfidensielt og pressen har ikke gjennom NSD fått tilgang til dem».

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed