Mikalsen klar for seriøst studentopprør

Publisert:24. juli 2018Oppdatert:24. juli 2018, 07:00
Håkon Randgaard Mikalsen er på plass i Oslo og overtar nå ledervervet i NSO. Foto: Njord V. Svendsen

Håkon Randgaard Mikalsen har «forlotte» Bergen og UiB. Nå tar han pause fra studier og skal jobbe på heltid for studentene - og kan hende blir det opprør.

Håkon Randgaard Mikalsen (26) er nå ferdig med det han grudde seg aller mest til når det gjaldt å bli leder i Norsk studentorganisasjon (NSO): Å flytte til Oslo. Plass i kollektiv med kjentfolk blir bra, og kontoret i Holbergsgate er inntatt. Mikalsen, som har bakgrunn i Venstrealliansen ved Universitetet i Bergen, tar over etter Høyre-politikeren fra Alta, Mats J. Beldo.

Overlappingen med «de gamle» er over og nå er Mikalsen Sjefen.

Juli er en av de mest hektiske månedene for nyvalgte studentledere, da bruker de mye tid på kontoret. Men Mikalsen har vært flink, og lagt fem late feriedager i Portugal bak seg. Dette skriver Khrono.

Sju år ved Universitetet i Bergen

Før han klikket inn valget, i konkurranse med Ida Austgulen fra Vestlandet og Kai Steffen Østensen fra Agder, og ble valgt som ny leder i landets største studentorganisasjon i mars i år, hadde hedmarkingen og hamarsingen snart tilbragt sju år ved Universitetet i Bergen (UiB).

— Og hvilke studier…?

— Midtøstenhistorie. Sammenlignende politikk. Kjempeinspirerende!

Han har vært en av Frank Aarebrots studenter, og er evig takknemlig for det.

— Han kunne være en tordensky, men han la også sine beskyttende vinger over oss som studenter. Aarebrot utfordret oss, han stilte krav, men han brydde seg, sier Mikalsen om den avdøde og populære professoren som gikk bort i fjor.

— Bachelor? Master? Har det blitt noen grad på disse sju årene i Bergen?

Han ser ned i lunsjtallerkenen, men rødmer ikke.

— Det har blitt masse studiepoeng, og nesten en bachelor i historie, smiler han.

Har fulgt hjertet

— Du er en av disse ulønnsomme studentene som ikke gjennomfører som de skal?

— Jeg har fulgt hjertet, interessene og beholdt engasjementet mitt, sier Mikalsen.

Og kan hende ville han hatt en bachelor eller tilsvarende i studentpolitiske verv, hvis det hadde vært tellende.

Han har allerede fått seg en wikipedia-side, der kan vi lese om utdanningspolitikeren: Han har vært leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen to perioder fra 2016-2018, og sentralstyremedlem for Norsk studentorganisasjon fra 2017. Han har også vært leder for Studentersamfunnet i Bergen.

Og engasjementet hans begynte lenge før det, på Hamar Katedralskole var han med i noe så uvanlig som en blodseriøs russeavisredaksjon, som lagde en politisk russeavis.

— Seriøst?

— Ja, vi stilte til valg på å lage en seriøs russeavis, og det ble det.

Så gjorde han unna et halvt år i militæret før han haiket alene ut i verden. Han skulle backpacke hele jorda rundt, men kom ikke ut av Europa.

Tilfeldigheter og gode venner i Bergen gjorde at han endte opp der som student etterpå.

— Jeg hadde vært på besøk hos dem. Det virket som en fin by. Planen var å bli der et år eller to, sier han, men så ble det nesten sju.

— Men mange studiepoeng og ingen grad - valgte du feil?

— Nei, jeg har ikke valgt feil, jeg har bare gjort andre ting.

Hvordan få studenter til å lykkes?

Den nyslåtte lederen er likevel opptatt av frafall og gjennomføring,

— Men jeg er imot at det skal bedres ved å stramme inn på studiestøtten.

Mikalsen har latt seg inspirere av Hans Åge Sæthre, prosjektleder ved Universitetet i Bergen, som har skrevet boken «Hvordan få studentene til å lykkes». En håndbok for blant andre studentpolitikere, basert i hovedsak på amerikansk forskning og boka Money talks - om hvordan beholde studenter på universitetene.

— Mentorordning er veldig bra. Han leder et prosjekt på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet om «first year’s inspiration». Sånne ting tror jeg har mer for seg, sier Mikalsen.

— Det handler rett og slett om hvordan man møter studentene, tar dem imot og følger dem opp. Man gjør sånne ting på arbeidsplasser, og da kan man også gjøre det ved universitetene.

— Overgangen fra elev til student handler om mer enn hvordan man leser pensum, sier han.

— Det er snart studiestart og tusenvis av elever skal for første gang bli studenter, og fadderukene er det første de møter?

— Fadderukene er interessant. Det er et sted hvor institusjonene tydeligvis har stor tillit til studentene, og overlater det meste til dem, og mye av det de gjør er utrolig bra, sier Mikalsen, men savner de ansatte:

— At studenten ikke bare inkluderes i studentmiljøet, men at ansatte også burde være opptatt av studiestarten, så kunne det blitt en faglig og sosial felleskampanje, mener han.

Det nye arbeidsutvalget han leder sitter sammen i disse dager og prøver å prioritere i et arbeidsprogram som er langt og viktig.

Studentkravet, boliger og studiestøtte

— Hva blir det viktigste det kommende året?

— Det er jo ikke til å komme bort ifra at studentkravet, boliger og studiestøtte, er og blir det viktigste - å gi studenten en enklere studiehverdag, sier han, som allerede har fått testet lederegenskapene sine når den enkelte ansvarlige i AU alle ønsker at deres områder skal prioriteres.

— Men du har allerede annonsert studentopprør mot foretaksmodellen i akademia?

— Ja, NSO-landsmøtet vedtok en resolusjon mot foretaksmodell, så det skal følges opp.

— Hvorfor skal studentene engasjere seg mot foretak?

— Foretaksmodellen er gjennomgripende, men det kommer selvfølgelig an på hvordan den gjennomføres. Men vi frykter for den faglige friheten og at man beveger seg mer mot en markedstankegang, sier han.

Når det gjelder gjennomgangen av universitets- og høgskoleloven som også er lovet, er et godt læringsmiljø aller viktigst for studentene.

— Og så kommer Studentenes helse- og trivselsundersøkelsen (SHoT) i september, og det er fire år siden sist?

— Her håper vi jo selvsagt at resultatene viser bedring siden sist, da var det mange studenter som rapporterte at de slet med psykisk helse. I tillegg er det første gang SHoT spør om seksuell trakassering, og det blir viktige tall å få på bordet, sier han.

Skal til Arendal

Men før dette er det noen uker på kontoret, mens alle andre er på ferie, så kommer studiestart - og Arendalsuka.

— Ja, jeg skal på Arendalsuka, det blir første gang.

— I år er det ekstremt mange arrangementer i regi av ulike høyere utdanningsinstitusjoner, det kan nesten se ut som om de har tatt litt for mye Møllers Tran?

— Det sier kanskje mer om hvor viktig Arendalsuka har blitt. Men vi kan jo ikke ha noe imot at akademia kommer seg ut av elfenbenstårnet sitt og møter andre folk, sier han.

Khrono har gjennom årene hatt flere intervjuer med studentpolitikere som har gått på en smell, møtt veggen og slitt psykisk i perioder.

Å sitte i NSO-ledelsen betyr å befinne seg i en utsatt gruppe.

— Rådet fra forgjengeren din, Mats Beldo, som jobbet ti uker i strekk uten helgefri i starten, var veldig klart: Ta fri! Og skaff deg gjerne en kjæreste i Bergen slik han gjorde, så må du reise bort fra kontoret i helgene.

— Jeg vet, han har sagt det. Jeg skal forsøke å gjøre begge deler.​

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed