Olsen slår tilbake mot kritikk om Kina-samarbeid

Publisert:6. juli 2018Oppdatert:6. juli 2018, 13:45
Rektor Dag Rune Olsen avviser kritikken mot UiBs samarbeid med Kina gjennom et Konfucius-institutt. Bildet er fra 20-årsjubileet til det nordiske senteret ved Fudan university i 2015.

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen synes Petter Aasens Kina-kritikk er lite troverdig, og mener Utenriksdepartementets kritiske rapport om Konfucius-institutter bygger på faktafeil.

Både NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold har mottatt konkrete ønsker fra kinesiske partnere om å samarbeide om å opprette såkalte Konfucius-institutter på sine campus, men har valgt å takke nei.

Dette skjer etter at norsk UD i vinter sendte ut en rapport med tildels krass beskrivelse av hvordan de kinesiske kultursentrene opererer og innvirker på den akademiske friheten til vertskapsinstitusjonene. Khrono har fått innsyn i rapporten, som kan leses i sin helhet her.

Norge har ett slikt senter allerede, i Bergen, som samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen på Vestlandet (HVL) og Beijing Sport University. UiB-rektor Dag Rune Olsen mener Konfucius-beskrivelsen i UD-rapporten bommer totalt på realiteten ved senteret i Bergen, og bygger på faktafeil:

— Sånn kan det kanskje være andre steder, men dette er definitivt ikke tilfelle hos senteret i Bergen, sier Olsen til Khrono.

Problematisk beskrivelse

Med tittelen «Konfucius-institutter – et redskap i Kinas myke maktutøvelse», beskriver rapporten de kinesiske kultursentrene som finnes på flere hundre universiteter verden over.

Bildet som tegnes opp av instituttene er at de er hovedsakelig finansiert av kinesiske myndigheter, at de fra kinesisk side anses som «en viktig del av Kinas internasjonale propagandaapparat» samt at vertskapsinstitusjoner ikke har noen mulighet til å delta i utvikling av pensum og undervisningsmateriell. Det vises også til instituttenes vedtekter, som forplikter dem til å rapportere om aktiviteter og regnskap til Hanban, det kinesiske administrasjonskontoret for instituttene.

«Flere påpeker at dette gir kinesiske myndigheter en direkte påvirkning og innblanding i universitetenes virke i vertslandet», skriver UD i teksten.

Beskrivelsen er oppgitt å være basert på «offisielle kilder, ambassadens deltakelse i relevante fora og samtaler med herværende diplomatkolleger».

Kontroverser siden opprettelsen

Beskrivelsen fra UD sammenfaller i store linjer med kontroverser rundt instituttene som har nådd mediene i flere omganger siden Kina begynte utstrakt etablering av sentrene i 2004.

Allerede i 2007, før det fantes noe senter i Norge, skrev UiO-forsker Harald Bøckman om «kinesisk kulturoffensiv med bismak» i Dagbladet.

I 2014 leverte amerikanske Association of College Professors en samlet uttalelse med skarp kritikk av at Konfucius-instituttene fikk fungere som det de mener er en «arm for kinesiske myndigheter på amerikanske universiteter».

I april i år omtalte Times Higher Education et voksende internasjonalt søkelys på Konfucius-instituttene, med granskninger både i Storbritannia og i USA.

Flere har skrinlagt

USN-rektor Aasen forteller Khrono at hans universitet hadde vurdert muligheten for et eget Konfucius-senter, men at advarselen fra UD spilte inn:

— Det er en type overbygning som flere av institusjonene vi samarbeider med, har spilt inn til oss. Men vi har tatt høyde for advarselen fra Utenriksdepartementet og de erfaringer vi får rapporter om fra andre land, sa Aasen.

Også Høgskolen i Østfold har helt nylig fått en konkret forespørsel fra et kinesisk samarbeidsuniversitet om muligheten for opprettelse av et slikt senter i Halden. Det bekrefter prorektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen overfor Khrono.

— Dette har vært diskutert, siden det kom som et innspill til oss etter Nybø-delegasjonen til Kina. Det ble behandlet som et innspill på faglig ledermøte, og vi har kommet til at vi ikke går videre til noen planer om Konfucius-institutt hos oss.

— Hvorfor ikke?

— Disse sentrene har jo vært veldig omdiskutert, og vi registrerer en viss skepsis knyttet til i hvilken grad de brukes av myndighetene i Kina. Vi har valgt å holde et nøkternt forhold til tematikken, og lar mulige planer om et institutt i Halden ligge, sier Jelsness-Jørgensen.

Også NTNU-ledelsen og Universitetet i Oslo har bestemt seg for å takke nei til Konfucius-opprettelse, har Universitetsavisa omtalt tidligere i år.

UiB-rektor: Basert på faktafeil

UiB-rektor Dag Rune Olsens klare oppfatning er at samarbeidet om Konfucius-instituttet fungerer på en helt uproblematisk måte, uten at kinesiske myndigheter har noen som helst innvirkningsmulighet på UiBs virke.

På telefon fra nettopp Kina, der han er tilbake for å delta på en havkonferanse, forteller Olsen at han reagerte både på konklusjonene og på tonen i UD-notatet, og at han har informert Kunnskapsdepartementet om at beskrivelsen bygger på faktafeil.

— Deler av kritikken går ut på at Hanban som administrator forbeholder seg retten til å definere innholdet i det som skal undervises. Sånn kan det kanskje være andre steder, men dette er definitivt ikke tilfelle hos senteret i Bergen. I vår kontrakt står det eksplisitt, begrunnet i universitets- og høyskoleloven, at våre institusjoner har suverent ansvar, rett og plikt til å definere innholdet i det som skal undervises. Det er ikke noe rom for tvil om at det er norsk lov som gjelder, sier Olsen.

Skjønner bekymring

UiB-rektoren påpeker at virksomheten til instituttet i Bergen er begrenset til språkopplæring, og sier:

– Den kinesiske siden kan bistå med undervisningsmateriell, men det er begrenset hvor politisk en grammatikkbok kan være.

— Synes du det var uheldig at et slikt notat gikk ut?

— Det er alltid uheldig at det går ut konklusjoner basert på faktiske feil. Dette kunne de enkelt ha sjekket med en e-post til oss.

– Hva synes du om at flere andre nå har droppet Konfucius-institutt hos seg?

— Det skjønner jeg egentlig godt, basert på det som ble sendt ut. Når det står så direkte i kontrast med det vi har erfaring med og har definert i avtaler, skjønner jeg godt at man blir bekymret, sier Olsen, og legger til:

— Vi bidrar gjerne med kunnskap om hvordan slike avtaler kan utformes for å sikre full kontroll med læreinnholdet.

Prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet, Bjørg Kristin Selvik, slutter seg til Olsens oppfatning av at samarbeidet med og om instituttet er uproblematisk.

— Det har helt siden opprettelsen hersket en sterk bevissthet om ryddighet og å følge norsk lovgivning, sier hun til Khrono.

Rektorkritkk fra Sørøst

Olsen har fått med seg rektor ved Universitetet i Sørøst-Norges, Petter Aasens uttalelser om skepsis til verdien av store delegasjonsreiser for akademisk samarbeid med land som Kina.

Aasen droppet å delta i Kina-delegasjonen personlig, selv om åtte representanter fra Universitetet i Sørøst-Norge deltok på reisen og på deler av det offisielle programmet.

— Jeg er skeptisk til disse delegasjonsreisene, og kanskje spesielt når det gjelder til land der demokrati og menneskerettigheter er under press og korrupsjon er utbredt. Vi har stort utbytte av samarbeid med Kina, men poenget mitt er at det må foregå på akademias og ikke kinesiske myndigheters premisser. Jeg tenker at det kan og bør vokse fram samarbeid mellom fagmiljøer og på institusjonsnivå, og setter spørsmålstegn ved verdien av offisielle nasjonale delegasjonsbesøk i denne sammenheng, sa Aasen i et intervju med Khrono denne uka.

Olsen: Lite troverdig fra Aasen

UiB-rektoren synes Aasens retorikk er lite troverdig:

— Intervjuet var underholdende lesning, men jeg registrerer at Aasen sendte med både viserektor og prorektor til Kina, selv om verdisynet tydeligvis gjør det vanskelig for ham selv å reise. Da synes jeg retorikken blir hul og ikke står til troende, sier Olsen, som mener offisielle reiser med politisk autoritetsforankring helt klart har verdi.

— Det er ikke tvil om at noen institusjoner har så mange interessenter på døra at det blir viktig å ha med noen som virker som døråpner og viser at man mener alvor. Men det nytter ikke bare å komme med en statsråd foran seg og be om samarbeid, man må investere og utvikle langvarige relasjoner, og være seriøs på dette, sier Olsen.

Statsråd Iselin Nybø ønsker ikke å kommentere det norske Utenriksdepartementets rapport om det omstridte kinesiske samarbeid om de såkalte Konfucius-sentrene som finnes på flere hundre universiteter og høgskoler verden over - også ett i Norge.

— Jeg kjenner til rapporten. Min vurdering av dette er at her må den enkelte institusjon vurdere i sitt enkelttilfelle, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til Khrono.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed