UiB-arkeolog gjorde sensasjonelt funn: Menneskenes historie må skrives om - igjen

Publisert:13. september 2018Oppdatert:14. september 2018, 09:47
Arkeolog Christopher Henshilwood har drevet arkeologiske utgravinger i Blombos-grotten i Sør-Afrika siden 1991.

Denne uken publiserte UiB-arkeolog Christopher Henshilwood nok et sensasjonelt funn fra den sørafrikanske Blombos-hulen.

Nyheten går nå verden rundt – slik det har for vane når forskerne har gjort nye oppdagelser i Blombos-hulen i Cape-regionen i Sør-Afrika.

I Nature i går kunne Christopher Henshilwood og Karen van Niekerk fortelle om funnet av en 73 000 år gammel, avansert tegning. Tegningen ble funnet på en bit av silcrete, en bergart som ble brukt til produksjon av redskaper.

På Høyden kommer snart med en større reportasje om utgravingene i Blombos.

Må skrive om historien

– Funnet tilfører en helt ny dimensjon til forståelsen av når de første menneskene ble som oss. Tegningen viser at den tidlige Homo Sapiens i det sørlige Afrika var i stand til å lage grafisk design på ulike flater med bruk av ulike teknikker for allerede 30 000 år siden, sier Henshilwood.

Henshilwood er direktør ved Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) ved Universitetet i Bergen (UiB). Van Niekerk er en av hovedforskerne ved senteret for fremragende forskning i Bergen.

Henshilwood har drevet utgraving av Blombos-grotten siden 1991, de siste 15 årene i regi av både UiB og Universitetet i Witwatersrand, Johannesburg.

I sommer fortalte Henshilwood om da Nelson Mandela inviterte han til det sørafrikanske parlamentet for å presentere funnene sine. 

Funnet av tegningen som nå er offentliggjort er det foreløpig siste av en rekke sensasjonelle oppdagelser som har gjort at forskerne må skrive om historien om de første menneskene.

Moderne mennesker

Det rådende synet har vært at Homo Sapiens utviklet seg i Europa etter at de mer primitive forgjengerne utvandret fra Afrika. Bruk av symboler og kunst var noe europeerne hadde funnet opp. Men funn av opptil 75 000 år gamle graverte okersteiner, redskaper og smykker har slått fast at mennesker i Afrika var 40 000 år tidligere ute enn europeerne.

Tegningen som nå er funnet, er ytterligere bevis for at de første kunstnerne, og avanserte menneskene, levde på det afrikanske kontinentet.

– De som har laget dette, var fullt utviklede, moderne mennesker. De så akkurat ut som oss og kommuniserte på samme måte, forteller Henshilwood til NRK.

Forskingen ved SapienCE i Bergen foregår i skjæringspunktet mellom arkeologi, klimaforsking og kognitive og samfunnsvitenskapelige studier. Kort sagt er målet å finne frem til ny kunnskap om de første menneskenes adferd og utvikling.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed