Vil ha mer samarbeid for å bedre studenthelsen

Publisert:6. september 2018Oppdatert:6. september 2018, 06:00
Øystein Sandven, psykologspesialist i Sammen, Audun Pedersen, spesialrådgiver for psykisk helse i Bergen kommune, byråd Rebekka Ljosland og studentpolitiker Adrian Haugen diskuterte studenthelse etter presentasjonen av SHoT-tallene. - Det har vært lite samarbeid mellom oss og studieinstitusjonene tidligere, men jeg opplever at dette nå er i endring, sa Pedersen. Foto: Hilde Kristin Strand

Forebygging og samarbeid mellom flere aktører vil kunne bedre studentenes helse, håper både UiB, kommunen og Sammen.

– Vi må gjøre mer av det vi allerede gjør, og kanskje andre ting i tillegg. UiB ønsker å utvide samarbeidet vi har med både Sammen og kommunen, og også med studentene gjennom velferdstinget og studentparlamentet. Jeg har allerede hatt en samtale med leder for studentparlamentet.

Det sier Oddrun Samdal, viserektor for utdanning, etter at tallene fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ble presentert onsdag. Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, og som På Høyden har skrevet, viser tallene at stadig flere studenter rapporterer om psykiske vansker.

Tidlige tiltak

Studentsamskipnaden Sammen arrangerte frokostmøte med presentasjon av tallene og paneldebatt. Også her var aktørene enig om at samarbeid er et stikkord.

– Det er noe skrekkelig ved at så mange i vårt land og vår by prøver å skade seg selv for å få det bedre. Det er noe vi har gjort feil i veldig mange år, vi har prioritert ned forebygging og heller drevet med brannslukking.

Det sa Rebekka Ljosland (KrF), byråd for helse og sosial i Bergen kommune.

SHoT viser at tjue prosent av de 50 000 studentene som har deltatt i undersøkelsen har skadet seg selv i løpet av livet. En av tre har gjort det etter at de begynte å studere. 23 prosent har hatt tanker om å gjøre det, halvparten av disse under studiene. 21 prosent har hatt tanker om å ta sitt eget liv.

Ljosland mener at innsatsen må komme tidlig.

– Jeg er opptatt av hva som ligger bak disse tallene. Mange av problemene unge voksne har, handler om oppvekstmiljø. Stykkevis og delt kan man finne ut at årsaker kan ligge langt tilbake i tid. Vi må begynne tidlig, allerede på helsestasjonen, med å gi god hjelp og for å avdekke dem som trenger ekstra hjelp og støtte.

To grupper trenger hjelp

Øystein Sandven er psykologspesialist i Sammen. Han sa før presentasjonen av årets SHoT-tall at han fryktet en økning i tallet på studenter som rapporterer om psykiske plager – og det viste seg å stemme.

Grovt sett kan studentene som kommer til Sandven deles i to grupper: De som har en belastende historie og bagasje med seg, og de som opplever at de blir utfordret i studentlivet og ikke takler det.

Sandven tar til orde for å aktivt trene den psykiske helsen.

– Mange av dem som kommer har angstrelaterte plager, for eksempel knyttet til eksamenssituasjonen. Dette er noe man kan trene bort. De som har med seg plager fra tidligere er sykere, og det er disse som også i noen tilfeller må henvises videre, sa Sandven.

Også han tror på samarbeid mellom ulike aktører.

– Det foregår mye bra, og det må vi videreutvikle.

Må det alltid være alkohol?

Nesten en av tre studenter sier at de ofte eller svært ofte føler seg ensomme.

Adrian Haugen fra Velferdstinget Vest, fortalte om hvor viktig det var å bli sett da han kom som fersk student til Sogndal.

– Jeg fikk spørsmål om å være med på volleyball. Da var mye gjort, sa Haugen.

Jeg har fått mange venner gjennom lagidrett, men ingen gjennom å springe på en tredemølle

Han ivrer for at det må være haller nok og plass nok til at alle studenter som ønsker å drive med en aktivitet skal få være med.

– Studenter er i svært god fysisk form, men mange av dem trener alene. Jeg har fått mange venner gjennom lagidrett, men ingen gjennom å springe på en tredemølle.

Bare noen uker etter studiestart har mange fadderuken friskt i minne. Ljosland utfordret studentene til å legge til rette for alkoholfrie møteplasser og alkoholfrie arrangementer.

– Det er lett å tenke at dette kommer fra en KrF-byråd, sa hun lettere selvironisk.

– Det handler ikke om at man ikke skal ha det gøy som student, og det handler ikke om at man ikke skal drikke alkohol i det hele tatt. Men vi må ha en kultur der det er greit å ikke drikke alkohol – uten at det skal bli stilt spørsmål ved det. Hvordan kan studentene ta ansvar for det?

– Ved Høgskulen på Vestlandet var det fadderarrangementet som hadde størst oppslutning i år en alkoholfri aktivitetsdag, svarte Haugen, som mener man må legge vekt på de positive aktivitetene som skjer, og få studentene med på dem.

Faglige møteplasser

Faglig-sosial integrering, sier Oddrun Samdal.

Viserektoren er opptatt av at UiB skal tilby gode møteplasser, der det er faget og studieprogrammet som er utgangspunkt.

– Dette kan være at det blir lagt til rette for at studenter møtes i grupper og jobber faglig, utenom direkte undervisningstid, og der de kan møtes andre steder enn i forelesningssalen, men for å arbeide med faglige spørsmål, sier Samdal.

Hun sier hun er bekymret over økningen i psykiske problemer blant studenter.

– Og jeg tror økningen er reell, man ser det samme hos yngre ungdommer, og mye er knyttet til stress og prestasjonsorientering. Derfor er det viktig at vi som utdanningsinstitusjon arbeider forebyggende, at vi jobber med å ta ned karakterjaget og heller fokuserer på læring og studentenes egen fremgang.

– Må man leve med at det er noen mennesker, også studenter, som rett og slett har ting de sliter med og ikke har det så bra?

– I alle utdanningssystem er det viktig at vi tilrettelegger for dem som har behov for noe ekstra. Men for å kunne gjøre det må vi klare å identifisere dem som har behov for og ønsker oppfølging. Vi må håndtere individuelle variasjoner, sier Samdal.

Noe av det UiB gjør, er å gjøre Sammen sine tilbud kjent.

– Vi må bygge ned terskelen for å både oppsøke hjelp og ta imot hjelp, sier Samdal.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed