Vil bruke humaniora mot nye trusler

Publisert:8. oktober 2018Oppdatert:8. oktober 2018, 14:58
Iselin Nybø vil ha mer humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning på samfunnstrusler og utenforskap. Dette er et nytt felt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Foto: Marte Garmann for KD

Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, vil ha mer forskning om utenforskap, ekstremisme og ulike trusler mot samfunnet.

800 millioner kroner til et teknologiløft, 450 millioner kroner til forskning og utvikling i næringslivet og 250 millioner kroner til kvalitet i høyere utdanning rammer inn den neste langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Dermed følger Iselin Nybø opp den forrige langtidsplanen, som det også fulgte prioriterte penger med.

Sikkerhet nytt tema

Planen er også noe omstrukturert, i tråd med forslag fra OECD, som har gått gjennom norsk FOU-innsats. Blant annet er industriaspektet tatt med i temaet «muliggjørende og industrielle teknologier», noe som også passer bedre inn i hvordan EU organiserer sitt forskningsprogram.

Temaområdene «Hav», «Klima, miljø og miljøvennlig energi», «Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester» er med fra tidligere, samt «Muliggjørende og industrielle teknologier». Men temaet «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden» er nytt.

Natur og terror

I dette temaet kommer samfunns- og humanistiske fag inn, og integrering av innvandrere og deltakelse fra den samiske befolkningen og nasjonale minoriteter er nevnt.

Utfordringer innen samfunnssikkerhet er den andre delen av temaet, og det spenner fra IKT-sikkehet til alvorlige naturhendelser, globale helsetrusler og matsikkerhet. Det må også forskes mer på ekstremisme og terrortrusler, og sosiale og kulturelle endringer som følge av den teknologiske utviklingen, heter det i meldingen.

– Vi har tatt med dette temaet fordi verden har utviklet seg de siste fire årene. Vi har som ambisjon å skape et trygt Norge der alle er inkludert, i en tid der demokratiet er under press. Vi kan ikke ta etablerte sannheter eller institusjoner for gitt, sier Nybø.

Fake news

Hun viser også til at det er en økende skepsis til vitenskap.

– Fake news har allerede forsterket kløften mellom grupper i samfunnet. Og studenter i høyere utdanning må lære seg å navigere i et stadig mer komplisert medielandskap, sier ministeren.

Regjeringen er også opptatt av forskning rundt de samfunnsmessige konsekvensene av klimaendringer og det digitale skiftet.

– Det er ikke nok å satse bare på teknologiske fag. Vi må ha med oss samfunnsfag og humaniora også, sier Nybø.

Spent på SFF og SFI

På forhånd var det knyttet interesse til særlig hva langtidsplanen ville si om de ulike fremragende-ordningene, altså Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for fremragende utdanning (SFU) og Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

– Fremragende forskning er en egen prioritet, og så kan man se for seg ulike finansielle virkemiddel.

Det sa UiB-rektor Dag Rune Olsen til På Høyden fra Japan – etter at statsbudsjettet var presentert, men før statsråd Nybøs gjennomgang av langtidsplanen.

Olsen viste til at en del penger knyttet til det fremragende blir kanalisert gjennom ulike konkurransearenaer, som Forskningsrådet står bak.

– Dette er noe UiB kanskje er mer interessert i enn snittet i sektoren. Den siste rangeringen viser at vi stiger, og er nummer 73 i verden når det gjelder siteringer, sa Olsen.

– Men kjære vene, vi er for satsing på hav og teknologi også, la han til.

For lite konkret

Da langtidsplanen ble presentert et par timer senere, viste det seg at den ikke var så veldig konkret. For lite konkret, mener prorektor Margareth Hagen. I en pressemelding sier hun at langtidsplanen burde vært mer konkret når det gjelder utviklingen av fremragende forskningsmiljøer, høyere utdanning, og koblingen mellom forskningsuniversiteter, innovasjon og næringslivet.

– De viktigste innovasjonene og patentene kan spores direkte til forskning av høy internasjonal kvalitet ved universitetene, og til studentenes bruk av kompetanse fra utdanningen ved forskningsuniversitetene. Vi skal fremdeles satse på anvendt forskning, men det er bedre næringspolitikk å ha høye ambisjoner og mål for forskningskvalitet. Det burde planen gjenspeile i større grad.

Vil evaluere SFF

Det heter at regjeringen ønsker å evaluere SFF-ordningen. I tillegg ønsker den å oppheve begrensningen på antall ganger det er mulig å søke om SFF-status på nytt.

«Samtidig mener regjeringen at det først og fremst er institusjonenes ansvar å sikre langsiktig og forutsigbar grunnfinansiering for sine fremste forskningsmiljøer. Det må være en balanse mellom behovet for langsiktighet og behovet for dynamikk i forskningssystemet, slik at nye miljøer får anledning til å utvikle seg», heter det.

Regjeringen ønsker også å legge til rette for at unge forskertalenter skal kunne utvikle seg. Dette skal være med på å få flere verdensledende miljøer. Det pekes på at det de siste årene er flere programmer for unge forskere gjennom Forskingsrådet, og at de som når opp i konkurransen om såkalte Marie Curie-stipender får ekstra støtte. Men det mest konkrete nye tiltaket er at UiO vil tilby et såkalt honours-program innen både humaniora og realfag. Dette vil være program for de flinkeste og mest motiverte studentene.

Når det gjelder SFU-ordningen, blir det pekt på midlene som skal gå til å øke kvaliteten i norsk utdanning. En budsjettlekkasje før helgen fortalte om penger som skal kanaliseres gjennom Diku.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed