140 år gamle akvareller viser vei til klimaforskning

Publisert:16. november 2018Oppdatert:16. november 2018, 12:29

UiB skal være ansvarlig for FNs bærekraftsmål nummer 14: Livet under vann. Allerede på 1800-tallet begynte forskere ved daværende Bergens museum å studere livet i havet.

Gjennom en mangeårig strategisk satsning har UiB etablert en høy faglig kompetanse innen det marine fagfeltet. I ukens «Glimt fra samlingene» ønsker vi å vise hvordan kimen til dette var institusjonelt forankret allerede på 1800-tallet, her presentert gjennom Franz Wilhelm Schiertz’ akvareller.

Før universitetet ble grunnlagt i 1946 var det allerede et veletablert forskningsmiljø ved Bergens Museum, nå Universitetsmuseet. En kjent personlighet som jobbet ved museet var polarforskeren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen, som i tillegg var sentral innen den tidlige forskningen på nerveceller.

Skulle kartlegge Norskehavet

I 1876, seks år før Nansen ble ansatt, hadde DS «Vøringen» lagt fra kai ut på første del av Den Norske Nordhavsekspedisjonen. Ombord var initiativtakerne Henrik Mohn og Georg Ossian Sars, Bergens Museums preses Daniel Cornelius Danielssen, Gerhard Armauer Hansen og Herman Friele m.fl. Målet var å kartlegge «alt» i Norskehavet mellom Nord-Norge, Bjørnøya, Svalbard, Jan Mayen og Færøyene: Blant annet havstrømninger, hvor skreien kom fra, havdybde, temperatur, vær og klima, geologi og plante- og dyreliv. Ekspedisjonen hadde også med en egen tegner, nemlig Nansens tegnelærer, arkitekt og kunstner Franz Wilhelm Schiertz. Opprinnelig fra Leipzig, men etter å ha vært elev hos den norske kunstneren I.C. Dahl i Dresden førte ferden ham videre til Norge og Bergen. I de mange utgivelsene etter Nordhavsekspedisjonen finner man flere av Schiertz’ motiver. Med delikate penselstrøk har han levendegjort den lille sjøstjernen som beveger de små tubeføttene. Skyggevirkningen nærmest løfter den opp fra arket. Anemonene med de vaiende tentaklene har festet seg på ulike underlag, og selv steinen har Schiertz brukt tid på å gjengi så naturtro som mulig.

Hos Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket finner man flere av de originale akvarellene og tegningene som dannet grunnlaget for litografiene i publikasjonene etter ekspedisjonen. I tillegg finnes det i samlingene også brev, dagbøker, notater og manuskripter etter Nordhavsekspedisjonen 1876-78.

G.O Sars hadde rett

I Universitetsmuseets årbok av 2005 fremheves det hvordan Nordhavsekspedisjonen var en del av museets prosjekt med å kartlegge og dokumentere det nordlige Atlanterhavet, et sentralt utgangspunkt for den tidlige marine forskningen i Norge.  Betydningen av Nordhavsekspedisjonen ble igjen aktualisert i 2008 gjennom en workshop i dyphavstaksonomi på Espeland Marinbiologisk Stasjon. 19 forskere var samlet for å gå gjennom Torleiv Brattegards innsamlede prøver fra Norskehavet fra 1980-tallet. G.O. Sars hadde likevel rett. Underveis i workshopen kunne det endelig bekreftes at artseksemplarene samlet inn på toktene med DS «Vøringen» faktisk var nyoppdagede egne arter. Dermed ble ikke bare Nordhavsekspedisjonens funn aktualisert, workshopens deltakere var også avhengige av å kunne benytte universitetets samlinger for å kunne klassifisere funnene fra livet under vann.

Nå er UiB plukket ut som ett av sytten universiteter verden over som skal ha ansvar for hvert sitt bærekraftsmål. UiB har fått ansvar for mål nummer 14: Livet under vann. Det er altså en forskningstradisjon som går langt tilbake.

Referanse: se Christina Holmefjord og Trond Andersen, Hvalskjelettene på Bergen Museum. I: Universitetsmuseets Årbok 2005, s. 6 – 17.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed