– Vi kan forvente heksejakt på universitetene

Publisert:5. november 2018Oppdatert:5. november 2018, 08:17
Brasils kommende president, Jair Bolsonaro, under et valgkamparrangement 6. september i år. Foto: Antonio Scorza / Shutterstock.com

Sensur og arrestasjoner rammer universiteter i Brasil, et av Norges viktigste samarbeidsland innen forskning og utdanning. Nå har landet fått en president som roser diktaturet.

 – Vi vet ikke hva som vil skje, men nå ser vi bare svært mørke skyer på horisonten.

Det sier Haakon Fossen, professor ved Universitetet i Bergen (UiB). Han befinner seg for tiden i Brasil der han har hatt forskningsopphold ved Universitetet i São Paulo (USP) og Det føderale universitetet i Paraná (UFPR). Fossen har hatt forskningssamarbeid med brasilianske kollegaer i en årrekke, er gift med en brasiliansk universitetsprofessor og pendler for tiden mellom Norge og Brasil.

Pessimisme og uro for fremtiden preger universitetsmiljøene i Brasil, etter at Jair Bolsonaro ble valgt til landets neste president.

Angriper universitetene

Den tidligere militærkapteinen og populisten fra ytre høyre har gjennom årene blitt sitert på en rekke hatefulle utsagn mot kvinner, svarte og homofile. Ifølge blant andre The New York Times, har han sagt at han er for tortur, og han har truet med å forfølge og fengsle politiske motstandere. I 1999 sa han at diktaturet «burde ha drept 30 000 flere». Universitetene huset den sterkeste motstanden mot diktaturet i Brasil (1964-85).

Få dager før siste valgomgang nå i oktober aksjonerte politi og myndigheter mot 17 universiteter.

– Dette har ikke skjedd siden militærdiktaturets dager. Ikke ved noe føderalt universitet finner du mer enn en håndfull som støtter Bolsonaro, sier seniorforsker ved Oslomet og koordinator for Nordisk forening for Brasil-studier (NORBRAS), Einar Braathen.

Pågrepet under forelesning

Flere medier har rapportert om en rekke hendelser der militært politi har grepet inn mot demonstranter, forhørt studenter og professorer og konfiskert harddisker og plakater med påskrifter som «aldri mer diktatur» og «knus fascismen». Aksjonene ble begrunnet med en lov fra 1997 som forbyr valgreklame ved offentlige institusjoner.

En rekke akademikere har, blant annet i Nature, kalt aksjonene for rene angrep på den intellektuelle friheten og ytringsfriheten.

– I byen Belém ble en sosiologiprofessor pågrepet under selve forelesningen av fire politimenn, en av dem var faren til en student som hadde ringt ham under forelesningen. Professoren foreleste blant annet om «fake news». Han er en bekjent av en av mine kollegaer her i Brasil, forteller Haakon Fossen til På Høyden.

Ved UFPR, et av universitetene som UiB-professoren har samarbeid med, har rektor publisert et opprop på nettsidene: «Vi kan ikke tillate at universitetene, der fri debatt, pluralisme, medborgerskap bli kneblet og sensurert», skriver han.

– Bolsonaro oppfordrer studenter til å filme professorer som foreleser om ting som virker «sårende» på tilhørerne. Han har sagt at han har en «liten overraskelse» til slike professorer. Bolsonaro, med sine uttalte intensjoner om bruk av vold for å løse samfunnsproblemer, overlater til fantasien å tolke hva en slik overraskelse kan innebære, sier Fossen.

– Kan forvente heksjejakt

Ifølge Einar Braathen, er det grunn til å tro at Bolsonaro kan gjøre alvor av truslene.

– Bolsonaro og partiet hans har fremmet en lov som skal forby «partipropaganda», fra barneskolen til universitetet. De sikter da særlig til spredning av såkalt «kjønnsideologi», det vil si opplysning om kjønnsroller og seksuelle minoriteter, som nærmest blir sett på som et kommunistisk angrep på familieverdier. Dette står høyt på agendaen for Bolsonaro. Vi kan forvente heksejakt på lærere og universitetsansatte, sier Braathen.

Når det gjelder den finansielle krisen universitetene i Brasil allerede er i, er Braathen ikke sikker på at det kommer til å bli så mye verre.

– Det har vært ille lenge. Dette toppet seg med innsettelsen av Michel Temer som president i 2016, etter at Dilma Rousseff ble avsatt i en riksrettssak. Temer-regjeringen kuttet kraftig og nærmest sulteforet offentlig sektor, inkludert universitetene. Han har banet vei for Bolsonaro, sier Braathen.

Fordi Brasil er en føderalstat, vil regjeringen i utgangspunktet ha sterkere innflytelse på de føderale universitetene enn på de som eies av delstatene. Men også de sistnevnte er i trøbbel.

Rio i ruin

– Delstaten Rio de Janeiro hadde et av de beste universitetene i landet, UERJ, nå er det helt på felgen. Etter år med vanstyre, korrupsjon og utgifter til VM og OL er delstaten nesten konkurs. På UERJ kan det gå måneder før de ansatte får lønn, feriepengene blir kansellert, og lærere med kortest ansiennitet blir oppsagt.  Jeg har flere kollegaer der som uttrykker stor frustrasjon over forholdene.

Braathen peker på at mye er gjort for å befeste demokratiet i Brasil siden 1980-tallet.

– Vedtakene Bolsonaro gjør vil kunne bli klaget inn til domstolene. Spørsmålet blir om han vil rette seg etter det – og hva som eventuelt skjer ved en konstitusjonell krise. Vi vet ikke hva som vil skje ennå, men vi vet at universitetene blir viktige.

Bolsonaro har blitt kalt den «tropiske Trump». Han er også blitt kalt fascist. Braathen mener han ikke passer til noen av disse beskrivelsene.

– Han er høyreekstremist, men ikke fascist i den klassiske betydningen. Han er en slags ‘autoritær og kristenfundamentalistisk  libertarianer’, som jo er en selvmotsigelse, og slik ligner  han på deler av den ekstreme høyresiden i USA. I tillegg er han militarist. Han har ingen private hærer. Men om han trenger det, er en annen sak, med den sterke støtten i hæren og politiet, sier Braathen.

Investert 170 milliarder

Med den norske regjeringens såkalte Panorama-strategi fra 2015, ble Brasil utpekt til et av Norges hovedsamarbeidsland for forskning og høyere utdanning. Målet er blant annet å øke studentutvekslingen og videreutvikle forskningssamarbeid.

Med Equinor i spissen har norske selskaper investert for over 170 milliarder kroner i landet. Den norske regjeringen har til nå lagt 7 milliarder i satsingen som skal bidra til bevaring av regnskogen

Men tidligere president Lulas linje med forsvar for FNs rolle, klima- og regnskogsatsing var nok langt mer i tråd med Norges internasjonale engasjement.

Skroter klima og miljø

Når Bolsonaro tiltrer i januar 2019, har han lovet å skrote både klima- og regnskogsatsingene – og med det trolig klimaforskningen. Som utdannings- og forskningsminister vil han innsette Marcos Pontes, general fra militæret og Brasils første astronaut.

Miljødepartementet vil bli lagt ned og integrert i landbruksdepartementet, som forsvarer den miljøfiendtlige jordbruksindustriens interesser.

Norske myndigheter har så langt ingen umiddelbare planer om å endre sin politikk i forhold til Brasil.

– Hva slags politikk Bolsonaro faktisk vil føre, gjenstår å se. Vi vil alltid være opptatt av å sikre akademisk frihet. Det vil også gjelde for Brasil, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch, til På Høyden.

– Fortsett samarbeidet

UiB-professor Fossens kontakt med forskning i Brasil startet i 2012 da hans internasjonale lærebok i strukturgeologi ble publisert på portugisisk og tatt i bruk på brasilianske universiteter. Neste år reiser  han og familien til Norge og etablerer seg i Bergen.

– Hva som skjer, vet ingen, men det er klart at det blir trangere kår både økonomisk og forskningsmessig, sier  Fossen.

Han mener det norske samarbeidet med Norge bør fortsette som før, så lenge det er mulig. Men for å utvikle nye prosjekter må det komme penger både fra Brasil og Norge – og det ser nå mindre sannsynlig ut.

– Det at Bolsonaro går imot OECD-landenes generelle syn på miljø, naturressurser, menneskerettigheter og klimaendringer, lover ikke godt. Norge satser jo nettopp på klima, miljø og regnskog, sier Fossen.

Frykter for friheten

Også Einar Braathen mener forsknings- og utdanningssamarbeidet med Brasil må fortsette:

– Det er viktigere enn noen gang. Med det ideologiske og sosiale klimaet vi ser i Brasil i dag er det all grunn til å være redd for ytringsfriheten og den akademiske friheten. Derfor er den internasjonale kontakten nå enda viktigere. Det er viktig at vi forsvarer våre kollegaer i Brasil og deres rett til politisk og akademisk frihet.

Braathen står selv bak en appell om solidaritet med de demorkatiske kreftene i Brasil, undertegnet av 77 nordisk Latin-Amerika-forskere.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed