Sanksjoner mot varslere er et alvorlig problem - på det punktet er Julija P. Lande og jeg enige. Vi er derimot uenige i hva som er en avsporing av debatten.

 

Diskusjoner om varslere må basere seg på mer enn beskrivelser av enkeltskjebner. Skal vi forebygge sanksjoner og vedlikeholde og bidra til gode ytringsvilkår på norske arbeidsplasser, så må vi ha god forståelse av fenomenet varsling.  En feilaktig påstand om at det alltid går ille med varslere er et dårlig utgangspunkt for en slik forståelse.

 

Lande tjener ikke varslernes interesser når hun beskriver det å formidle forskningsbasert kunnskap om varsling som et tegn på "moralsk forfall og manglende etisk bevissthet". Tvert imot bidrar hun til å skape en frykt hos arbeidstakere. Det er få forskere som forsøker å bidra til kunnskapsutvikling på dette feltet, og forskere har en annen rolle enn de som er aktivister. Dersom vi skal gjøre en god jobb som forskere kan vi ikke utelukkende fokuserer på de negative sidene ved varsling. Vi må også rapportere hva som skjer med det store flertallet av varslere i norsk arbeidsliv.

 

Landes demonisering av vår varslerforskning og meg som forsker mangler rot i virkeligheten. De som leser intervjuet med meg i ”På Høyden” , eller boken ”Varslere” som Trygstad og jeg har skrevet, vil forhåpentligvis raskt oppdage det.