– Utrolig motiverende! sier Jill Walker (34), som først trodde det var en spøk da hun ble oppringt om den gledelige nyheten. Hun viser til at blogging tidligere var lite anerkjent og gjerne karakterisert som navlebeskuende.  I begrunnelsen fra Meltzerfondet legges det imidlertid vekt på at disse loggbøkene på nett er en svært åpen kommunikasjonsform, og at Walker har utnyttet denne åpenheten til å la omverdenen få se inn i, og ta aktivt del i, akademikerens verksted for tenkning og forskning. ”Gjennom bloggen har hun som akademiker skapt sitt eget forum for formidling, og vært til inspirasjon for utallige andre innenfor og utenfor akademia”, heter det i begrunnelsen.

– Det som er flott med blogging er at man ikke serverer et ferdig tygget arbeid, men at man åpner opp for selve tankeprosessen, sier Walker, som nå er seksjonsleder for humanistisk informatikk. Hun har bakgrunn fra litteraturvitenskap og forsker på ulike typer elektroniske tekster. Samtidig har hun brukt bloggen for å dele faglige funn og aktiviteter, men også  personlige inntrykk som har engasjert lesere fra flere steder i verden. Hun forteller til På Høyden at hun sluttet å telle lesere da hun oppdaget at antallet lå på nær 500 om dagen.

Den andre som får formidlingspris fra Meltzerfondet, er biologiprofessor Peter Emil Kaland (63) som kanskje er mest kjent for sitt engasjement knyttet til bevaring av lyngheiene. Han har forsket på lyngheienes utvikling og formidlet både historien og kunnskapen om lyngheidriften til  et bredt publikum. Han har blant annet gitt ut flere populærviteskapelige bøker og laget tv-dokumentarer om temaet.

”For Peter Emil Kaland har forskning og formidling vært som årsak og virkning. I alt hans vitenskapelige virke har populærvitenskapelig formidling av resultatene vært dypt integrert og høyt prioritert. For denne kombinasjonen har han oppnådd resultater i verdensklassen, bevist gjennom internasjonale priser”, heter det i begrunnelsen. Kaland har også ledet Lyngheisenteret på Lygra og sitter i dag i styret. Meltzerfondet ønsker å "påskjønne hans arbeid med å formidle historien om kulturlandskapet i Hordaland på en engasjerende og spennende måte, i håp om at også hans engasjement for formidlingen kan gå i arv til yngre forskere.

De to prisvinnerne får 100.000 kroner hver.

Munnslimhinner og Middelalderpropaganda
Det gjør også Leidulf Melve, postdoktor ved Senter for middelalderstudier og postdoktor Daniela Elena Costea, ved fagområdet Oral patologi og rettsodontologi, ved Det odontologiske fakultet. På styremøtet i Meltzerfondet 24. februar, ble det nemlig klart at det er disse to som mottar årets Meltzerpris for fremragede yngre forskere. 

Daniela Elena Costea arbeider mest med tumor stamceller ved kreft i munnslimhinne, et pilotprosjekt hvor hun har etablert et godt samarbeid med lokale og internasjonale forskningsmiljøer. Hun har vakt internasjonal oppsikt og fått flere priser for sitt arbeid.

Leidulf Melve ved CMS, som nå har et prosjekt om propaganda fra 1100-tallet og frem til reformasjonen, får heder for sin evne til å sette seg inn nye problemstillinger, sin ”sterkt teoretisk orientering og en utpreget originalitet og kreativitet”.

14. mars arrangerer senteret et propagandaseminar, og i den forbindelse bringer På Høyden et intervju med Melve.

Deler ut 15 millioner
Meltzerfondet kan vise til særdeles gode resultater i året som har gått. Med 85 millioner i verdiøkning forvalter fondet nå omlag 345 millioner kroner. I år deler de ut nær 15 millioner kroner i støtte til forskere, studenter og stipendiater. Av disse går  7,9 millioner kroner til 29 forskningsprosjekter som får mellom 100.000 og 500.000 kroner hver.

Hvem som har fått midler blir kunngjort 8. mars, samme dag som prisutdelingen skjer under den tradisjonelle meltzermiddagen på Hotell Norge.