– Varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen er blitt et viktig og stadig mer aktuelt tema den siste tiden, særlig i forbindelse med Valla-saken. Hva er det varslerne reagerer på?

– Alt som er ulovlig, illegitimt og umoralsk. I boken har vi med saker om lærere som drikker seg fulle med elever på skoletur, pleiere som har seksuell omgang med psykisk syke pasienter, barneverntilsatte som gjemmer unna saker, respektløs brukerbehandling, alt for lav bemanning, økonomisk mislighold, smøring, mobbing, inkompetente arbeidstakere, og så videre… Det er mange måter uhumskheter i arbeidslivet kommer til uttrykk på. Samtidig må det nevnes at ikke alle varslere har ”rent mel” i posen. Det finnes kverulanter, løgnere, ryktespredere, og de som varsler for å sverte andre. Det er blant annet noe av problemet med å kunne varsle anonymt.

– Hva skjer når varsleren varsler?

– Flere gode ting. Vår breddestudie av arbeidstakere i kommunal sektor – barnevern, skole og pleie- og omsorg - viser at disse arbeidstakere i stor grad sier ifra hvis de oppdager kritikkverdige forhold (85%), de får positiv tilbakemelding (83%) og det kritikkverdige forholdet blir endret (64%). 

– I skolene har det vært satt søkelys på mobbing i flere tiår. Er mobberne fra skoledagene de samme som mobberne i arbeidslivet?

– Urovekkende spørsmål. Det er ikke usannsynlig at det er noen som ”alltid” mobber og lager kvalm, men her spiller jeg ballen over til mobbeforsker Einarsen her ved UiB som kan alt om dette.

– I boken ”Varslere- om arbeidstakere som sier ifra” hevder du og medforfatter Sissel C. Trygstad at det går bra med de fleste som velger å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Men hva skiller de tilfellene det går bra fra de tilfellene hvor det har gått dårlig for varslerne?

– Mye. Når vi finner at mer enn åtte av ti arbeidstakere får positiv tilbakemelding på å varsle, så betyr at det at arbeidstakerne har en god opplevelse av å engasjere seg, og det forteller om en arbeidsplass som tar arbeidsoppgaver, tilsatte og utfordringer på alvor. Akkurat slik vi ønsker arbeidslivet skal være. Motsatt, er det for de som får negative tilbakemeldinger. Sanksjoner kan være sosial eksklusjon, trakassering, tjenestepåtale, karrierestagnasjon, og så videre. Slike arbeidsplasser kan raskt bli såkalte tause organisasjoner, hvor ingen tør å ta opp en sak. Vi finner også slike i materialet vårt. På forklaringssiden er det interessant å merke seg at makt, posisjon og utdanning i liten grad kan forklare forskjellene i varslingsforløp. Vi arbeider derfor videre ut fra to antagelser; trekk ved norsk arbeidsliv forklarer generelt høy grad av suksess for varslerne, men vi må lete etter forklaringer ved det enkelte arbeidsfellesskap for å forstå hvorfor og når det går henholdsvis bra og dårlig for varslerne.  

– Du mener avisskriverier omkring varslere det har gått dårlig med kan føre til en selvoppfyllende profeti- hvorfor tror du det?

– Kort sagt fordi bildet som tegnes er at varslere alltid blir sanksjonert: Derfor må de tenke seg godt om, opptre strategisk, ikke stole på noen og kikke seg over skulderen fordi trolig er noen på arbeidsplassen ute etter dem. Et slikt bilde stemmer ikke med foreliggende forskningskunnskap, og det selvoppfyllende elementet går på at man blir mistenksom, redd for å ta opp saker, og derved er man på vei ut i destruktive samhandlingsmønstre som øker sannsynligheten for negative sanksjoner.

– Har du gjort deg noen tanker om hvordan vi kan komme mobbingen i arbeidslivet til livs og sikre at varslere ikke opplever negative sanksjoner?

– Et praktfullt verneombud jeg intervjuet sa det enkelt: Når bygget Noa arken? Jo, før vannet kom! Poenget er å gripe fatt i eventuelle problemer tidlig. Ikke la det utvikle seg. Si ifra på en ordenlig og saklig måte. Det handler om å ta ansvar for arbeidsfellesskapet. Alle medarbeidere kan bidra til å få et godt ytringsklima og et godt arbeidsmiljø. Ledere, verneombud og tillitsvalgte har et særskilt ansvar.

– Bør det forskes mer på disse spørsmålene og i tilfelle hva trenger vi å vite mer om?

– Det er lite forskning på varsling i Norge. Vårt arbeidsliv er gjennomregulert, velordnet og har sterke fagforeninger, noe som gjør at mye internasjonal forskning kommer til kort. Derfor er det mange tema som trenger forskning, blant annet på ledernes rolle, forbindelsen mellom struktur og kultur på arbeidsplassen, hvordan situasjonen er i privat sektor, betydningen av ulike organisasjons- og styringsmodeller, hvorfor arbeidsmiljø er mer ”farlig” å varsle om enn andre saker, og så videre.

– Mobbing og varsling i arbeidslivet er temaer som virkelig er i vinden for tiden. Hva tror du er grunnen til at disse temaene er kommet i søkelyset?

– Forskningsmessig reiser de hauger med faglig interessante problemstillinger, og det er felt som er ganske nye i Norge. Det trigger selvsagt en forsker. For media er det gode, salgbare historier om David mot Goliat, avsløringer av maktmisbruk, kriminalitet og illojale medarbeidere. For både forskere og media er det nok viktig at tematikken kan ha potensielt stor samfunnsmessig betydning, slik for eksempel Enronsaken hadde for virksomheter verden over.