Ministre og representanter fra over 20 land er invitert til konferansen om fangst og lagring av CO₂ som startet i Bergen onsdag. I tillegg til statsministeren deltar også olje- og energiminister Terje Riis Johansen og utenriksminister Jonas Gahr Støre.
I invitasjonen skriver statsminister Jens Stoltenberg at fangst og lagring av CO₂ er viktig for å redusere utslipp av CO₂ til luft i årene fremover.
Dette skal også bli en del av det nye klimaregimet i en tid der bruk av fossilt brennstoff fortsatt er utbredt i hele verden. I Norge er Sleipner-feltet og Nordsjøen utpekt som mulig lagringsplass for store mengder CO₂.

Brev til Stoltenberg
Mandag avholdt Senter for vitenskapsteori debattmøte om temaet. Der var blant andre professor Peter Haugan fra Geofysisk institutt, samt førsteamanuensis Jan Martin Nordbotten fra matematisk institutt.

Peter M. Haugan har markert seg som sterk kritiker av CO₂-lagring i Nordsjøen.
I et brev til statsministeren i fjor høst ramset han opp en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til lagring av CO₂ under havbunnen. I debattmøtet gjentok han følgende: 

1. Mulige lagringssteder i Nordsjøen har liten kapasitet og er dyre å tilrettelegge.
2. Det finnes i dag ikke målemetoder som kan påvise at lagret CO₂ holder seg på plass.
3. Det er en reell fare for lekkasje under og etter pumpingen av CO₂ til lagringsstedet.
4. Det vil ta lang tid før man eventuelt får tillatelse til å lagre.

- Forsurer havet
I debattmøtet gjentok Haugan det han har skrevet i brev til Stoltenberg, et brev han ikke har fått svar på.  Professoren er invitert til konferansen, men skal ikke holde innlegg.
Overfor På Høyden understreker han at det er betydelig usikkerhet knyttet til lagring under havbunnen. Under havbunnen vil CO₂-gassen bli lettere enn vann, og stige opp.
- Forsøk har vist at økt mengde CO₂ i vannet fører til forsuring av vannet. Dette vil igjen ha innvirking på en rekke arter i havet, spesielt dem som knytter til seg kalk. Dette kan igjen gå utover korallrev og andre sårbare områder av havet, sier Haugan.

Gassen lagres i det blå feltet i midten av bildet. Illustrasjonen er hentet fra en forelesning av Peter M. Haugan.

Lang sikt
Han viser også til at bergartene i Nordsjøen er så komplekse at det er veldig vanskelig å lage fullgode modeller for hvordan CO₂-lagring vil fungere. Noen steder er det porøst,  mens det andre steder er det så harde bergarter at injeksjon av CO₂ vil gi oppsprekking. Og understreker at det er vanskelig å forutse hva som vil skje med lagrene i 100 til 10.000-årsperspektiv.
Haugan mener videre at fokuset fra Regjeringen på CCS gjør at viktige og nødvendige samfunnsendringer blir glemt.  Etter hans mening er energisparing og fornybar energi som kan løse klimautfordringene.

- Detaljer
Førsteamanuensis Jan Martin Nordbotten ved Matematisk institutt forsker også på CO₂-lagring. Han mener Haugan er for opptatt av usikkerhet i et lite tall.
- Det blir det samme som å ha et glass fullt av vann som noen tar en liten slurk av. I stedet for å være opptatt av at det nesten er helt fullt etterpå, henger Haugan seg opp i den lille slurken, mener Nordbotten.
Han og professor Helge K. Dahle, som også holdt innlegg på debattmøtet, mener også at fornybar energi er det eneste riktige å satse i fremtiden.

Går an
Men fossilt brennstoff vil bli brukt i lang tid fremover og da er det viktig at verden finner metoder å lagre CO₂ på. Nordbotten lanserte tre spørsmål under sitt foredrag, spørsmål som han bruker når han diskuterer CO₂lagring med ”utenforstående:"

1. Er det mulig å deponere mengder CO₂slik at det er ute av atmosfæren lenge nok?
Her mener Nordbotten JA.

2.Kan vi akseptere noe lekkasje?
Her svarer Nordbotten. VI MÅ.

3. Kan vi kvantifisere lekkasjen?
Her er svaret ifølge Nordbotten: TIL EN VISS GRAD

Bedre løsning
Nordbotten mener det er sikkert at mesteparten av lagret CO₂ vil bli under bakken i hundrevis av år. Dette om man injiserer gassen i områder med tykk takbergart.
Nordbotten og Dahle mener ingen fysiske prosesser kan forårsake en utblåsing etter at gassen er injisert.Og, selv om alt verst tenkelig kunne skje, så vil CCS føre til at mindre CO₂ ender opp i atmosfæren enn om ingen gjør noe.
Samtidig peker de på at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til lagring, blant annet hvor lang tid CO₂ bruker på å bli oppløst i grunnvannet.
Nordbotten og Dahle er derfor svært opptatt av å utvikle ny metodikk og modeller som setter oss bedre i stand til å forutsi hvordan CO2 vil oppføre seg når det blir injisert i dype sedimenter under havbunnen."