Det var SIAM, Society for Industrial and Applied Mathematics, som delte ut prisen til Nordbotten under en tilstelning i Leipzig nå nylig.

Han fikk prisen for sitt bidrag til matematisk og numerisk analyse av utfordringene knyttet til CO2-lagring på havbunnen.

- Jeg var den første som noen sinne fikk denne prisen, så bare fremtiden kan vise hvor betydningsfull den blir. Det spørs litt på hvem som får den fremover og hva de oppnår i sin forskerkarriere, sier Nordbotten til På Høyden.

Ung med doktorgrad
Prisen skal deles ut annet hvert år, og går til juniorforskere som utmerker seg innenfor feltet geovitenskap.

27-åringen er i dag førsteamanuensis på matematisk institutt ved UiB. Her har han vært siden 2006. Allerede som 22-åring tok han doktorgraden, som den yngste noensinne i Norge.

- Hvor lenge er du ung og talentfull?
- En venn av meg, som spiller et instrument, sa dette til meg: Før var jeg ung og talentfull, så ble jeg bare talentfull, og nå er jeg bare full, fleiper Nordbotten.

- Fra spøk til alvor, så er jeg ikke så opptatt av det med karriere. Så lenge jeg får holde på med noe jeg synes er interessant, og det har en betydning for samfunnet, så er jeg fornøyd. Den dagen jeg slutter å tenke på utfordringer knyttet til det jeg forsker på, så må jeg finne andre problemstillinger, legger han til.

Mange problemstillinger
Samtidig har han nok å tenke på fortsatt. For selv om mange av prosessene som foregår i verden er grundig dokumentert og diskutert, så mener Nordbotten at fortsatt er en masse ting som kanskje aldri lar seg forklare.

- Blant annet hvorfor et blad faller ned fra et tre når det blåser. Hvorfor akkurat det bladet, hvor mye vind skulle til, hva var vinkelen og andre faktorer som ikke lar seg forklare i den store sammenhengen. Vi forsker mye i liten målestokk, men det er ikke så lett å overføre det til den virkelige verden der ting straks blir mer sammensatt, forteller han.

- Frustrerende
Når det gjelder CO2-lagring har det vært høyt oppe i det politiske bildet. Og Nordbotten og hans forskerkolleger har måttet forholde seg til regelverk som kanskje ikke ga dem de svarene de ville. Blant annet har ikke USA hatt regelverk for eventuelle lekkasje av CO2.

- Under Bush-adminstrasjonen så var det liten vilje til å ta opp dette temaet. Det eneste vi fikk var at CO2 ikke måtte lekke ut i drikkevannskildene. Ikke noe om mengde etc. andre steder. Slike ting gjør forskningen ekstremt spennende og utfordrende, samtidig som den er vanvittig frustrerende til tider, mener Nordbotten.