Det skal satses på digitale verktøy i høyere utdanning og tidligere i år ble det klart at universitetets DigUiB-prosjekt «står sentralt og er prioritert» i 2012.

En av de som har sett på viljen til å ta i bruk verktøyene er Helge Fischer, som denne uken forsvarte sin ph.d-avhandling om temaet. Han har identifisert fire typer e-læringstilegnere blant den akademiske staben: «utforskere», «forskningsorienterte tilegnere», «undervisningsorienterte tilegnere» og «nettverksorienterte tilegnere». 

– Tanken er at dette kan brukes som et verktøy for de som skal lære opp undervisere i bruken av ny teknologi, sier Fischer.

Fire typer
«Utforskere» er de som vil ta i bruk nye verktøy uansett, og er mest opptatt av det nye og spennende i teknologien.

«Forskningsorienterte tilegnere» ser hvilken nytte de kan ha av verktøyene i egen forskning, og er mer opptatt av den vinsten enn hvilke fordeler det kan gi studenter i undervisning.

«Undervisningsorienterte tilegnere» er opptatt av pedagogi og kvaliteten på undervisningsmetodene. Disse brukerne kan være kritiske til ny teknologi om de ikke ser nytteverdien av i bruk.

«Nettverksorienterte tilegnere» ser på hvilken sosial vinst bruken av ny teknologi kan ha innad i institusjonen.

Studenter først
Undersøkelsene er gjort på institusjoner i Tyskland, og ph.d.-graden et resultat av en samarbeidsavtale mellom Technische Universität Dresden og UiB. I Tyskland som i Norge er de digitale verktøyene som brukes i dag stort sett infrastruktur for innlevering av oppgaver og nedlasting av dokumenter. Fischer mener at studentene selv har best mulighet til å forandre studiehverdagen.

– Studentene er best stilt til å se hva som fungerer og hva som bør forandres. Ofte er det de som pusher på at ny teknologi tas i bruk, og de burde gjerne gjøre det i enda større grad. Noen undervisere vil være skeptiske til å kaste seg over teknologi fordi de er redd for at elevene kan mer enn de, sier Fischer.

Teknologiopptatt
Fischer har sett tendenser til at de som studerer tradisjonelt teknologiopptatte retninger som ingeniørutdanning er blant de ivrigste tilegnere av digitale verktøy, uansett nytteverdi. Disse utforskerne vil finne ny e-læringsteknologi interessant på grunn av nyhetsverdien i seg selv, mens de «undervisningsorienterte tilegnerne» stiller høyere krav til metodene.

Kanskje noe overraskende virker spesielt unge og høyt kvalifiserte vitenskapelig ansatte lite interessert i bruk av e-læringsteknologi i pedagogisk øyemed. De er ofte opptatt av eget forskningsarbeid.

Studien er gjort i Tyskland, men Fischer mener man bør kunne finne igjen de samme typene her til lands og de fleste andre steder. Håpet er at rammeverket kan brukes når ny teknologi skal tas i bruk og at de som driver opplæring kan tilpasse hjelpen etter hvilken type bruker de har med å gjøre.

– Forhåpentligvis vil det bli gjort praktiske tester på dette fremover, sier Fischer.