– Lik Ludvig Holberg har mitt liv vært viet til akademisk undervisning og forskning, sa en stolt Holbergprisvinner Manuel Castells under prisseremonien i Håkonshallen torsdag. Castells fikk prisen for sin rolle som «den fremste sosiologen innen forskning om byer og urbanisering, om ny informasjons- og medieteknologi.»

I sin tale under seremonien fortalte professoren om maktforhold i samfunnet og hvordan «frihetsteknologien» har bidratt til spredningen av sosiale bevegelser som utfordrer urettferdig politikk. Maktrelasjoner er samfunnets DNA, sa professoren. 

Artikkelen fortsetter under bildet.H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit satt lutter øre under Holbergprisvinner Manuel Castells tale, og kunne overrekke selve prisen på 4,5 millioner kroner. (Foto: Holbergprisen / Marit Hommedal / Scanpix)

– Med en verden preget av kriser vil enkelte spille på fundamentalistisk nasjonalisme, fordommer, rasisme, fremmedfrykt og intoleranse for å erobre statsmakten. Men dette er også tider hvor det oppstår nye sosiale bevegelser som rekonstruerer demokratiet med institusjoner som tillater deltakelse på grasrotplanet, sa Castells.

– Det er i slike tider at rigorøs samfunnsvitenskap må vokse med oppgaven og innfri forventningen om å forstå vår verden for å hjelpe de som har mot til å kjempe for en bedre verden.

Sara Hobolt mottok også sin Nils Klim-pris for yngre forskere for arbeid innen sammenlignende politikk, og spøkte med sine egenskaper satt opp mot prisens navngiver.

– Forhåpentligvis har jeg gjort mitt arbeid med litt av Nils Klims nysgjerrighet og besluttsomhet, men med mindre despotiske tendenser, sa Hobolt. 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk æren av å gi professor Sara Binzer Hobolt Nils Klim-prisen 2012. (Foto: Holbergprisen / Marit Hommedal / Scanpix)

Under Holberg-middagen i Håkonshallen i går kveld røpet prisvinner Castells hva han nå vil bruke tiden sin til, etter å ha brukt mange år på å analysere makten i samfunnet. 

– Alle søker meningen med livet. Jeg vil begynne å forske på det. Dette temaet bør utforskes mer av både humaniora, samfunnsvitenskapen, juss og teologi.