Etter 15 dager med streik for Unios del vil de streikende bli trukket så det merkes av julilønningen. Til gjengjeld får de kompensert mesteparten av inntektstapet ved streikebidrag fra forbundet. Forskerne får opp mot 2000 kroner dagen utbetalt.

Men UiB som arbeidsgiver sparer lønnsutgifter på streiken, og det er derfor Meidell nå mener at streikende som har mye å ta igjen må få kompensasjon.

– Arbeidsgiver må betale for de tjenestene de får, sier han.

Slitsomt
For medlemmene av Forskerforbundet har det vært uvant å streike.

– Vi er glade for at det er over. Jeg merker at det tar på. Fysisk, faktisk. Under streiken kom jeg ikke hjem før til elleve-nyhetene en eneste dag.

– Er det ikke vanskelig å streike når konflikten mest går ut over de ansatte selv?

– Jeg synes det er meget vanskelig. Under eksamensavviklingen er det ikke så mange spesialister i hvert fag, og disse må gjerne tas igjen etter streiken.

– Dere var rause med dispensasjoner til forskere som måtte søke om forskningsmidler innen 31. mai. Undergraver ikke det streiken?

– Det er synd at det ble slik, og det skulle ikke være vanskelig å søke litt før.

Godt oppgjør
– Dere streiket seks dager lenger enn de andre forbundene. Var det verdt det?

– Ja, vi fikk mye fokus rundt Unio, og resultatet av streiken ser man først ved neste oppgjør. Vår vurdering er at Unio har gjort det relativt godt, og at vi har et godt samhold. Og jeg synes folk har vært imponerende flinke. Selv om man gjerne skulle hatt mer, er dette likevel blant de bedre lønnsoppgjørene, sier Meidell.