Tidligere denne uken skrev På Høyden at Forskningsrådet krevde en større satsing på forskning i klimameldingen seks av sju stortingsparti sa seg enige om denne måneden. Nå publiserer Forskningsrådet en rapport som viser at norske klimaforskere per dags dato likevel leverer ganske bra resultater. 

Faktisk best i verden, på enkelte områder. Ingen andre lands klimaforskere publiserer mer per innbygger i verden. Og siteringsraten ligger over gjennomsnittet. Det er resultater direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning Eystein Jansen kjenner seg igjen i.

– Bjerknessenteret siteres dobbelt så ofte som gjennomsnittet i verden, og også over det norske snittet, sier Jansen. 

- Urovekkende
Men det høye nivået blir ikke opprettholdt av seg selv. I forbindelse med rapportslippen går direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén ut med en bekymringsmelding midt i all gleden.

– Med dagens finansieringsnivå vil det ikke være mulig å opprettholde dagens kvalitet og samtidig få til den nødvendige bredden som også den nye klimameldingen legger opp til, sier Hallén, som likevel øyner et håp i opptrappingen den reviderte klimameldingen legger opp til.

Eystein Jansen mener en langsiktig finansieringsplan har vært med på å bygge opp det sterke klimaforskningsmiljøet som finnes i dag.

– Det er urovekkende at den langsiktige finansieringen er dårligere nå enn for noen år siden. Da er det viktig å bruke resultater som dette og vise den avkastningen man får av finansieringen.

Sterk deltakelse
Blant kvalitetstegnene for norsk klimaforskning som Jansen trekker fram, og som også nevnes i rapporten, er vår sterke deltakelse i FNs klimapanel (IPCC). Norge deltar blant annet med dobbelt så mange forskere i panelets forfattergruppe som Sverige, til tross for at nabolandet har nesten dobbelt så mange innbyggere.

Rapporten, utført av en internasjonal fagkomite, peker også på områder der Norge er spesielt sterke, som klimasystemforskning og effektforskning.  Spesielt interessant er kanskje komiteens anbefalinger, med konkrete steg for implementering:

•    Regjeringen bør etablere en tydelig og sammenhengende strategi for klimaforskningen og finansieringen av denne

•    Forskningsrådet bør utvikle ett nytt integrert langsiktig klimaforskningsprogram som inkluderer alle relevante elementer

•    Videreutvikle de områdene der Norge er sterke og utvikle kapasitet der Norge mangler tilstrekkelig vitenskapelig ekspertise

•    Sikre samfunnsrelevans og tverr- og transfaglig forskning

•    Vektlegge samarbeid som et grunnlag for vellykket klimaforskning

•    Prioritere formidling og samarbeid med beslutningstagere

Les hele rapporten her.