Doktorgradsutdanningen i Norge er godt organisert og finansiert og gir gode lærebetingelser. Det kommer fram i en ny rapport gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Antallet doktorgradskandidater i Norge er også mer enn fordoblet i løpet av de siste åtte årene.

Rapporten peker likevel på mangler. Langt flere vitenskapelig ansatte ved universitetene veileder ph.d.-kandidater enn tidligere, med sterkere krav til faglig veiledning, men opplæring av veiledere er mangelfull.

Les rapporten her.

Yrkesrelevans?
Et mindretall av personer med doktorgrad vil jobbe innen høyere utdanning. NIFU stiller i rapporten spørsmålstegn ved relevansen for ph.d-utdanningen som forberedelse for ulike yrker, og hvordan lærestedene skal forene vitenskapelige krav med relevans for ulike sektorer og yrker.

Evalueringen viser at svært få institusjoner har jobbet systematisk med denne problemstillingen, og mener organisering og innhold må revurderes for å møte utfordringene.

Kvalitetsforskjell
Når det gjelder kvaliteten på ph.d.-kandidatene er inntrykket positivt, men det er forskjeller mellom fag og institusjoner. Avhandlinger innen fagområdene samfunnsvitenskap, landbruks- og veterinærfag og avhandlinger fra de nye universitetene vurderes som noe svakere, konkluderes det med, selv om inntrykket her også er positivt. 

– Jeg er veldig fornøyd med at norsk doktorgradsutdanning holder så høy kvalitet. Sammenlignet med mange andre land er den norske utdanningen godt finansiert og godt organisert. Den kan tilby gode arbeids- og læringsvilkår underveis, og etterpå får kandidatene relevant arbeid, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. 

Gjennomføringsgraden etter ti år ligger på 80 prosent, et stykke unna regjeringens målsetting.

– Ingen kan være gode på alt, og særlig må små fagmiljøer må samarbeide med andre for at innholdet i opplæringen skal bli god, sier Halvorsen.