Opp til 15 dager med streik vil halvere lønnsutbetalingen i juli for en del UiB-ansatte, og dermed sparer UiB millioner. Til gjengjeld får de ansatte streikebidrag fra forbundene sine. Nettoinnsparingen for UiB bli heller ikke så stor som 4,2 millioner kroner.

- At vi sparer på lønnsbudsjettet må sees i sammenheng med ekstrautgifter vi får i etterkant av streiken, sier rektor Sigmund Grønmo til På Høyden.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, Bjarne Meidell, har tidligere gått ut i På Høyden og krevd ekstra betaling til ansatte som må jobbe overtid for å ta igjen arbeidsoppgavene etter streiken.

- Slike krav må vi vurdere i hvert enkelt tilfelle, i samråd med departementet og i samarbeid med de ansattes organisasjoner, sier Grønmo.

Bjarne Meidell er fornøyd over at UiB nå går med på å betale ekstra til noen ansatte.

- Det første vi ble møtt med var at de sparte pengene ikke skulle brukes for å betale overtid. Men dette er nå endret til at det skal utbetales overtidsbetaling dersom det er nødvendig å pålegge overtid, forteller Meidell.

Han synes det ville vært urettferdig dersom UiB først skulle trekke folk i lønn for å ha streiket, og deretter ikke betale dem for å gjøre ekstraarbeidet.

- Men de streikende får også utbetalt streikebidrag som kompenserer for lønnen de har mistet. Er det rettferdig at folk skal tjene ekstra på å streike?

- Når de streiker er det ansatt hos oss, og går blant annet streikevakter. Og det er uansett svært få som tjener på streiken, sier Meidell.

 Aina-Katrin Monsen (telefonsentralen), Rudolf Krajewski (IT-avdelingen) og Charlotte Eikemo (Sevu) delte ut streikeinformasjon utenfor Stein Rokkans hus. De streikende blir nå trukket i lønn for tilsammen 4,2 millioner kroner. (Foto: Kim E. Andreassen)