For å presisere, jeg har ikke bedt om at universitetsbibliotekene skal legges ned, men at også disse må tilpasses en ny tid der tidligere, store oppgaver nå går automatisk. For ikke så mange år siden var jeg storbruker av biblioteket. Jeg var der mange ganger i uken, og hadde alltid med lister til bibliotekarene av artikler og bøker jeg hadde behov for. I dag bruker jeg aldri biblioteket til å innhente informasjon. Det samme er tilfelle for de fleste av mine kollegaer.

I dag kjøper jeg de fleste fagbøker elektronisk (til min Kindle). De som er på papir kjøper jeg direkte fra utlandet. Har jeg lest en bok vil jeg også ha den i hyllen. Biblioteket blir bare et fordyrende mellomledd her.

Moe-Nilssen har gjort et søk på mine artikler og bøker og funnet at få er tilgjengelig elektronisk. Hadde han brukt Google Scholar og nettet isteden ville han funnet flere artikler, og fulltekst av ca halvparten. Unntaket er gamle artikler og bøker. Dette kan kanskje bekymre en historiker, men når jeg har valgt å ikke legge ut disse på min nettside er det nettopp fordi de er gamle. I dag vil mange forskere selv legge ut fulltekst av arbeider der det ikke er begrensninger på copyright. Men akkurat her, som jeg nevnte i mitt innlegg i Aftenposten (på nett), ser jeg en oppgave for fremtidens bibliotek.

Han mener forskere og studenter trenger profesjonell søkehjelp. Det minner meg om de som for mange år siden mente at profesjonelle måtte ivareta all tekstbehandling. Det å kunne søke, finne kilder, bruke riktige søkeord, avgrense søk, etc. er forskerens og studentens jobb. I dag, med søking på nett, er dette en dynamisk oppgave som i stor grad må gjøres av forskeren selv. Det er også en etisk side ved dette, når jeg foretar litteraturstudier er det mitt ansvar å finne relevante artikler. Dette kan jeg ikke overlate til andre.