– Fenylalanin hydroksylase, sier Marte Innselset Flydal.

– Men i dag kaller vi han bare for PAH.

PAH er altså et leverenzym. Hos noen fungerer dette enzymet ikke, og disse får Føllings sykdom.

Det er dette Flydal forsker på, og det er dette hun skal vise på en så god måte at både publikum og dommerpanelet skal ønske å sende henne videre til den nasjonale finalen i Trondheim.

«Børsta stål og bobleplast»
Det er fredag kveld. Bak scenen, i green room, sitter ti spente forskerspirer. Til daglig jobber de med hver sin doktorgrad, men i kveld skal de forklare på en enkel måte, i løpet av bare fire minutter, hva de forsker på.

Innselset Flydal blir belønnet med tre femmere fra dommerne Sylfest Lomheim, Agnethe Haaland og Finn Tokvam.

– Jeg likte PAH. Det var bra illustrert, er dommen fra Haaland, før hun og dommerkollegene gir hver sin femmer.

31-åringen har tydeligvis venner og kolleger i salen, for det viftes med små PAH-er og jubles før hun går av scenen.

Men doktorgradskandidaten fra Institutt for biomedisin var ikke først ut. Monica Favnebøe Solberg fortalte om arvelige forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks, Berit Angelskår om FN-organisasjonen UNRWA på Vestbredden, Stine Kristoffersen om drap på Vestlandet og Veronika Solteszova om visualisering av ultralydbilder.

Fjernsynskjøkkenet
Deretter var det Morten Sæthre sin tur, som ved hjelp av en Yngve Hågensen-aktig figur og den oppdiktete bedriften «Børsta stål og bobleplast» satte fokus på om utenlandske eiere kan gi en negativ effekt på lønnen i norske bedrifter.

– Enkelt, effektivt og godt, var Sylfest Lomheim sin dom, og ga sammen med dommerkollegene samfunnsøkonomen karakterene 6,6 og 5.

Nina Sylvia Liland brukte Fjernsynskjøkkenet under sitt bidrag om fiskefór. «Du blir hva laksen spiser», var hennes slagord.

Deretter kom Magnar Berge som forsker på passivhus, Mette Vårdal som ser på forholdet mellom husmenn, bønder og embetsmenn på 1700-tallet og til slutt: Leo Kant. Mer om han senere.

Seks minutter  – og mer PAH
– Det er litt lite glam. Litt nervøs stemning, smiler Berit Angelskår.

Det er pause. Bak scenen, i det tidligere omtalte green room, sitter deltakerne rundt runde bord. Det er lite sjampanje å se, men derimot står det rundstykker på fat.

– Vi sniker oss bort til døren for å høre når de andre er på scenen, innrømmer Nina Sylvia Liland.

– Se, seriøs skjelving.

Leo Kant viser frem hånden etter sine fire minutter i rampelyset.

– Men jeg synes folk ser snille ut. Det er helt annerledes på vitenskaplige konferanser, da er publikum ute etter å ta en.

Tjue minutters pause går fort. Deltakerne står på rad og rekke på scenen. Nå skal det avgjøres hvem som går til finalen og får nye seks minutter til å fortelle om forskningen sin.

Programleder Andreas Wahl står med konvolutten, og vitser om at han har lært å hale ut tiden.

Det er Leo Kant, Stine Kristoffersen og Marte Innselset Flydal som har fått flest stemmer når dommernes poeng legges sammen med resultatene fra publikums mentometerknapp-stemming. Men dommerne får bestemme litt ekstra. Deres wild card – eller villkatt, som Lomheim sier, går til Nina Sylvia Liland.

Villkatt
Runde to. Innselset Flydal forteller mer om PAH, og hvilke byggeklosser som er viktige for dens lynraske reaksjonsevne. Så er det Leo Kants tur. Han forsker på destruktiv atferd hos ledere. Hvordan oppstår denne destruktiviteten, og hvordan påvirker den? Ved å intervjue ferjemannskap fikk han noen svar, og til høsten skal han analysere undersøkelsen gjort blant plattformsjefer.

– Du er en ekstremt god formidler, sier dommer Haaland.

– Du bruker stemmevolum og kroppen. Jeg er nysgjerrig på resultatene.

Psykologen får tre ganger seks i karakter.

Fire minutter senere høres en pipelyd. Stine Kristoffersen ble bare nesten ferdig med å fortelle hva som kjennetegner drap på menn. Hun får likevel med seg to seksere og en femmer, før fiskeforforsker Liland er siste kvinne ut. Etter å ha fortalt om at blant annet rapsolje slettes ikke er bra for laksen, er dommer Tokvam imponert.

– Jeg har aldri tidligere vært urolig for laksens kolesterolnivå, humrer han.

Lett nervøs stemning i green room. Her er fra venstre Mette Vårdal, Stine Kristoffersen, Veronika Solteszova og Berit Angelskår.

En jublende Leo Kant fikk vandrepokalen, den største blomsterbuketten – og tur til den nasjonale finalen i Tromsø kommende helg. Dit tar han med seg Nina Sylvia Liland (til venstre for vinneren).

Kant vant
Publikum jubler, det viftes med PAH og plaktater. De ti deltakerne står nok en gang på scenen, men nå med fire i front.

– Leo, Leo, Leo, runger snart.

Det er nemlig Leo Kant som går helt til topps. Med seg får han Nina Syliva Liland. De skal til Tromsø kommende helg.   

– En merkelig følelse, men helt fantastisk, smiler Kant.

– Å være med i denne konkurransen, er å utfordre en selv. De resultatene jeg synes er dødssexy, passer kanskje ikke her, humrer han.

– Man må velge det som er litt gøy, supplerer Liland.

Nå skal begge øve litt til, før de setter kursen nordover.

Dommerpanelet var stort sett imponert og delte ut flere seksere. Fra venstre Finn Tokvam, Agnethe Haaland og Sylfest Lomheim.