Debatt: I akademias navn, hvor ynkelig går det an å bli?

Publisert:5. april 2018Oppdatert:14. mai 2018, 19:33
At Olsens holdninger har full støtte fra direktør og trolig hele (?) rektoratet, gjør ikke saken bedre, bare langt mer bekymringsfull, skriver Jan H. Landro.

Hva slags demokratisk forbilde tror rektor Olsen at han er når han med sine maktmidler prøver å kneble nyhetsutveksling, kritisk informasjon og – dermed – opposisjon, spør tidligere BT-redaktør Jan H. Landro.

UiB-rektor Dag Rune Olsen liker ikke motstand, og slett ikke å bli sett i kortene – aller minst at noe negativt skal nå ut til offentligheten. Han er jo en travel mann, og har selvsagt ikke tid til å kalle inn redaktøren av På Høyden til korrigerende samtaler ukentlig. Fullt forståelig.

Men nå har han funnet løsningen: Legg ned På Høyden og overlat dekningen av UiB til Curt Rice og Khrono på Oslo Metallurgiske Småbyuniversitet! Da går det nok ikke så mange år før vi får alt på engelsk og kan delta i globaliseringen. For øvrig er vel sentralisering av aktiviteter til hovedstaden noe Olsen ellers har liten sans for. Men når det kreves …

Å kunne outsource kritikk og den ubehagelige debatten, må jo være rektors drøm. Var det kanskje noe slikt han gikk til gjenvalg på?

Rektor Olsen forsikrer at redaksjonen i Bergen skal styrkes, ikke nedlegges, i et kompaniskap med Khrono. Men her i byen vet man bedre enn de fleste hva filialisering innebærer. Og når det redaksjonelle skal styres fra Oslo, kan Olsen føle seg trygg på å slippe alt negativt «grums». Da blir det business as usual. Joda, planen er fin, den.

For all del; Khrono er en utmerket publikasjon, som jeg leser med interesse og føler meg opplyst av. Det samme gjelder imidlertid På Høyden. Og som UiB-alumnus har jeg stor glede av å følge med på mye av det som skjer på mitt gamle Alma mater, også det Olsen ikke vil jeg skal få vite noe om. Jeg registrerer ellers at NTNU og UiO betakker seg for å bli underlagt Curt Rice & co. Har de forstått noe UiB-ledelsen ikke har forstått, eller har de bare mindre behov for å unngå offentlighet om virksomheten?

Som tillitsvalgt da jeg studerte, fikk jeg innblikk i noen av universitetets nattsider. En del av det som skjedde i f.eks. ansettelsessaker tålte rett og slett ikke offentlighetens lys. Og på instituttstyremøter kunne det foregå ting som voksne mennesker knapt har fantasi til å forestille seg. Smålighet og avansert egosentrisme hadde heller ikke noe tiltalende ved seg. På et tidspunkt drømte jeg om en akademisk karriere, men ting som dette bidro til at jeg valgte annerledes.

Så kan det innvendes at det jeg opplevde som student på ’70-tallet ligger fjernt fra dagens virkelighet. På mange måter stemmer nok det. Men i flere perioder som BT-journalist erfarte jeg at lite hadde endret seg i tiårene som fulgte. Ansettelsesprosesser ble manipulert, «uønskede», men kompetente personer ble kibbet ut, Gutteklubben «Grei» vernet sine og hemmeligholdskulturer ble dyrket og opprettholdt med udemokratiske metoder.

Når jeg ser hvordan rektor Olsen og hans Sancho Panza, direktør Kjell Bernstrøm, ter seg i dag, skjønner jeg at mye er ved det gamle på «Høyden».

Hva slags demokratisk forbilde tror rektor Olsen at han er når han med sine maktmidler prøver å kneble nyhetsutveksling, kritisk informasjon og – dermed – opposisjon? Hvilke akademiske idealer er det han mener han lever opp til med dette spillet? Hvilke akademiske grunnverdier? Hvem sine interesser mener han å ivareta? Studentenes? De ansattes? Eller helst: sine egne?

Anbefalt litteratur: NOU 2018:6 Varsling – verdier og vern. Der vil UiBs ledelse kunne lese om hva man skal gjøre for å sikre at kritiske ytringer når frem og blir behandlet på riktig måte – til beste også for institusjonen selv. #Metoo viste jo at det står noe tilbake å ønske.

For øvrig; hva syns studentene og de ansatte om det som holder på å skje? Både lærere og studenter ved Institutt for informasjons- og medievitenskap bør følge denne prosessen nøye. For her er det mye å lære!

Det trengs ingen doktorgrad for å skjønne at universitetsledelsens posisjon stinker. Det neste blir vel at de prøver å få nedlagt Forum for vitenskap og demokrati, driver ikke de med sine problematiseringer undergravende virksomhet? Kanskje får de pengestøtte et sted fra i systemet. Det lar seg i så fall lett strupe med en velformulert svadabegrunnelse, noa à la «vi ønsker å ta større ansvar nasjonalt». Den er jo så god at den sikkert kan gjenbrukes!

Olsens felttog byr på mange interessante tema som kunne vært tatt opp på en Christie-konferanse. For dette har i høyeste grad med UiBs forhold til samfunnet utenfor å gjøre, noe Olsen ellers er rørende opptatt av. Og Christie-konferansen er jo Universitetets fremste arena for samfunnskontakt, har jeg forstått.

At Olsens holdninger har full støtte fra direktør og trolig hele (?) rektoratet, gjør ikke saken bedre, bare langt mer bekymringsfull.

I akademias navn; hvor liten og ynkelig går det an å bli?

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed