Gambler UiB med rettssikkerheten?

Publisert:23. oktober 2018Oppdatert:23. oktober 2018, 15:43
Det juridiske fakultet må kutte fem millioner kroner, og kan ikke erstatte alle vitenskapelig ansatte som går av med pensjon, dersom UiB-budsjettet vedtas som det er. Foto: Paul S. Amundsen

For første gang i historien ligger det an til at Universitetet i Bergen går inn for å redusere antall vitenskapelig ansatte ved Det juridiske fakultet.

Juristutdanningene i Norge var i svært lang tid preget av få professorer og lite undervisning, som følge av at konkurransen på juristmarkedet er stor. Fra 1990 og utover har imidlertid situasjonen vært i gradvis bedring, og alle de juridiske fakultetene i Norge har opplevd betydelig vekst i antallet vitenskapelig ansatte.

Fortsatt er imidlertid forholdstallet vitenskapelig ansatt – student svært lavt, og klart lavere enn på andre sammenlignbare fakulteter. I følge Norsk senter for forskningsdata (NSD) sin database for statistikk om høgre utdanning har Det juridiske fakultet ved UiB i 2017 26 studenter per faglige årsverk. Til sammenligning er tallet 13 for Det samfunnsvitenskapelige fakultet og 11 for Det humanistiske fakultet. Rett nok har juristutdanningen i dag den «fordelen» at alle studentene studerer de samme obligatoriske fagene de første fire årene av sitt studieløp. Det juridiske fakultet skulle imidlertid veldig gjerne tilbudt våre studenter mer valgfrihet og samfunnet en mer variert kompetanse på våre studenter, tilpasset den stadig økende kompleksiteten i regelverkene.

Jusstudenter kunne nok også ønske seg, og trenge, gruppeundervisning i mindre grupper og med større hyppighet, slik de får på sammenlignbare studieretninger på andre fakulteter. Og ikke minst får studentene bare ti timer veiledning på sine mastergradsavhandlinger. På Studentbarometeret scorer jusstudiet i Bergen svakt på punktet «erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid», både sett i forhold til studentenes tilfredshet med studiet for øvrig, andre studier og også de øvrige juristutdanningene. Den lave bemanningen på Det juridiske fakultet, som dels har sin historiske årsak i en vanskelig rekrutteringssituasjon, gir altså utslag i en del klart dårligere faglig oppfølging av jusstudenter sammenlignet med andre studenter i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Jusstudentene ved UiB kommer dessuten dårligere ut enn sine medstudenter på juss i Oslo og Tromsø, der forholdstallene er på henholdsvis 21 og 15 vitenskapelig ansatte per student, og der det gis hele 50 % mer veiledning på masteravhandlingen. I en slik situasjon forespeiler altså universitetsledelsen ved UIB sitt juridiske fakultet ikke å få erstatte flere professorer som går av med pensjon.

Det juridiske fakultet har som følge av et sterkt ønske om å forbedre undervisningssituasjonen for sine studenter i mange år levd med tøffe kostnadsreduserende tiltak for å kunne prioritere oppbygging av den vitenskapelige staben. Sammenlignet med et grovsnitt av HF- og SV-fakultetet ved UiB og de to andre juridiske fakultetene i Norge, har juridisk fakultet ved UiB omtrent dobbelt så mange studenter per administrativt ansatt, og fakultetet ligger i front på digitaliseringsarbeid. Generelle effektiviseringskutt rammer derfor særlig hardt, og går fort utover undervisningskvaliteten fremfor å lede til særlig reell effektivisering.

De siste årene har jusstudiet i Bergen, båret frem av en prisbelønt studiereform, en sterk satsing på digitaliseringsarbeid både for undervisning og eksamen, blitt landets mest populære studium i antall førstevalgssøkere. Fakultetet har en svært omfattende studentutveksling, både av utreisende og innreisende studenter, og fakultetet har opprettet en egen masterlinje for studenter med bachelorgrad i juss fra Lillehammer, Stavanger og Agder. Dette er blitt mulig som følge av en styrking av staben, en ekstrainnsats fra vitenskapelige ansatte som underviser over plikten, og løfter om bedret ressurstilgang i fremtiden. En nedjustering av vitenskapelig ansatte på Det juridiske fakultet er ikke bare å gamble med et norgesledende jusstudium. Det er å nekte studentene en rimelig veiledning av kvalifiserte ansatte med forskningskompetanse, en fortsatt altfor tilfeldig og underkontrollert sensurordning, gruppeundervisning i hyppighet og omfang som studenter på andre fakulteter nok ville ansett som forelesninger.

Til syvende og sist gambler UiB ikke bare med kvaliteten på jusstudiet, men derigjennom med norske borgeres rettssikkerhet. En rekke professorer ved fakultetet har allerede uttrykt sin bekymring overfor universitetsledelsen for konsekvensene for undervisningskvaliteten, en bekymring som bør tas på alvor. Juristene fyller et vell av sentrale samfunnsfunksjoner med stor betydning for våre velferdsrettigheter og rettssikkerhet for øvrig. Den nye studiemodellen ved Det juridiske fakultet ved UiB bygger på at studentene sertifiseres ikke bare gjennom eksamen, slik det var på de gamle «selvstudiene» av juss før århundreskiftet, der stryktallene var skyhøye. I den nye studiemodellen sertifiseres fremtidens jurister også gjennom undervisning med obligatoriske elementer. Dette krever strengt tatt ikke bare et status quo, men en styrket stab av vitenskapelig ansatte. Å kjøre jusstudiet i Bergen videre på sparebluss er en risiko ledelsen og styret ved UiB ikke kan tillate seg.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed