Professor-opprop mot UiB-budsjett

Publisert:25. oktober 2018Oppdatert:25. oktober 2018, 09:54
Det blir færre faglig ansatte til å undervise jusstudentene dersom UiB-budsjettet blir vedtatt. Nå går 12 professorer ut mot forslaget.

Professorene på Det juridiske fakultet går kraftig ut mot UiB-ledelsens forslag til budsjett, som gjør at de må kutte i staben i en allerede vanskelig situasjon. De har derfor skrevet brev til universitetsstyret:

Vedrørende neste års budsjett og Det juridiske fakultet

  1. Kort presentasjon av utgangspunktet for vår henvendelse

Vi har av fakultetsledelsen blitt kjent med universitetsledelsens forslag til budsjett for 2019, ettersom budsjettforslaget innebærer ganske alvorlige nedskjæringer for vårt fakultet, som vil måtte drøftes bredt i organisasjonen hvis det blir vedtatt. Vi ønsker å gi noen innspill til universitetsledelsen for å være sikker på at den forstår alvoret den foreslåtte budsjettildelingen innebærer for juristutdanningen ved UiB.

Til tross for at Det juridiske fakultet i lang tid ansatte alle som kvalifiserte til førstestilling, har forholdstallet for vitenskapelig ansatte-studenter vært svært dårlig. Som følge av sterk konkurranse med klassiske juriststillinger utenfor akademia, var fakultetet lenge stort sett ikke i stand til å tilby annet enn forelesninger av egne ansatte med førstekompetanse. De siste 10-15 årene har en gradvis økning av både doktorgradsstipendiater og (derigjennom) faste ansatte, og en klar styrkning fra universitetsstyret da vi gjennomførte den forrige store studiereformen av 2003 gitt en klar bedring. Fortsatt er imidlertid forholdstallet vitenskapelig ansatte-studenter på et kritisk nivå.

  1. Dårligst forholdstall mellom vitenskapelig ansatte og studenter på UiB

I følge Norsk senter for forskningsdata (NSD) sin database for statistikk om høgre utdanning har Det juridiske fakultet i 2017 26 studenter per faglige årsverk. Til sammenligning er tallet 12,6 for Det samfunnsvitenskapelige fakultet og 11 for Det humanistiske fakultet. Denne ulikheten i forholdstall har for så vidt vært kjent lenge, og vi anerkjenner at Det juridiske fakultet har stordriftsfordeler som følge av at samtlige studenter går på samme obligatoriske kurs gjennom de fire første årene av sine studieløp. Jusstudenter får imidlertid i dag gruppeundervisning i større grupper og sjeldnere enn studenter på sammenlignbare studieretninger på andre fakulteter. Og ikke minst får studentene bare ti timer veiledning på sine mastergradsavhandlinger. Den lave bemanningen på Det juridiske fakultet, som dels har sin historiske årsak i en vanskelig rekrutteringssituasjon, gir altså utslag i en del klart dårligere faglig oppfølging av jusstudenter sammenlignet med andre studenter i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

  1. Dårligst forholdstall mellom vitenskapelig ansatte og studenter blant de juridiske fakultetene i Norge

Ikke bare har Det juridiske fakultet dårligere forholdstall mellom vitenskapelig ansatte og studenter enn andre fakulteter på UiB det er naturlig å sammenligne med, men også dårligere forholdstall enn de øvrige juridiske fakultetene i Norge. Ved UiO har det juridiske fakultet et forholdstall på 21,2 mens forholdstallet ved UiT er 15. Når Det juridiske fakultet i Bergen har over 20 % dårligere dekning enn Oslo og over 70 % dårligere dekning enn Tromsø, bør det være en prioritert oppgave for universitetsledelsen og universitetsstyret å styrke dette forholdstallet ved UiB.

  1. Fakultetets ressurssituasjon, arbeidssituasjon for ansatte og måloppnåelse i dag

Det juridiske fakultet har greid seg forholdsvis godt til tross for beskjedne ressurser. Gjennom en prisbelønt studiereform har fakultetet nå landets mest populære studium målt etter antall førstevalgssøkere. Det er imidlertid ikke tvil om at fakultetet er presset, og har levd på kreditt i de senere årene. Mange av fakultetets ansatte har undervist over plikten i flere år for å undervisningsopplegget til å gå rundt, og fakultet har en betydelig gjeldsforpliktelse i form av forskutterte undervisningstimer. Som ledelsen og styret er godt kjent med har fakultetet også opplevd et fall i BOA-inntekter. Det er ikke urimelig å anta at stort arbeidspress på fakultetets ansatte over tid, både på undervisningssiden og i lang tid på å skaffe ekstern finansiering for å styrke fakultetets budsjetter, etter hvert medfører at fakultet går fra å ha en uvanlig stor BOA-aktivitet til å ha en uvanlig liten. Ved kutt i antallet vitenskapelig ansatte kan det for øvrig stilles spørsmål ved om det er forsvarlig at ansatte i faste stillinger deltar i BOA-aktivitet som fritar dem helt eller delvis fra undervisningsansvar.

Fakultetet har nå i en årrekke presset maksimalt ut av de ressursene som er tilgjengelig for å vise at vi fortjener en styrking. Vi er også ved gjentatte anledninger blitt lovet styrking av staben. I tiltro til disse løftene har vi, gjennom å utnytte de treårige bachelorutdannelsene i Stavanger, Kristiansand og Lillehammer, greid å øke studenttallet fra 2125 studenter i 2014 til 2500 studenter i 2018. Disse andre studiene gir nemlig rom for å innpasse nye studenter på senere tidspunkt i studiet, og dermed utnytte antallet studieplasser maksimalt. Dette har fakultetet gjort i tillit til at vi skulle få en styrking av staben, slik at vi også kunne håndtere den økte studentmassen. Dersom antallet vitenskapelige ansatte ikke bare stagnerer, men faktisk reduseres, står fakultetet overfor en massiv utfordring med å gi alle disse 2500 studentene et akseptabelt undervisningstilbud. Det kan også nevnes at fakultetet har lagt ned mye ressurser i å utvikle gode engelskspråklige valgemner, som gir fakultetet en svært god tilstrømning av utenlandsstudenter. Fakultetet overoppfyller klart UiBs målsetninger både på utreisende og innreisende studenter.

Fakultetet er i øyeblikket i gang med arbeid for en studiereform. Etter vekst i staben en periode, har det vært et ønske om at også jusstudenter skal kunne få større innslag av valgfrihet i sitt studium, i likhet med studenter på andre fag ved UiB. Jussen blir stadig mer omfattende og komplisert, og vi trenger å utdanne studenter med en større variasjon i kompetanse. Fakultetet har som mål å styrke vår valgemneundervisning, samtidig som vi gjør færre fag obligatorisk enn i dag. Dette blir svært vanskelig med de rammene universitetsledelsen signaliserer.

  1. Effektiviseringspotensial og administrativ dekning

Det juridiske fakultet har hatt store økonomiske utfordringer i lang tid, noe som illustreres av det akkumulerte overforbruket fakultetet nå har. Mangelen på vitenskapelig tilsatte har dessuten ført til at fakultetet over tid har hatt sterkt fokus på å redusere kostnader, for å kunne ansette flere. I en slik situasjon treffer de generelle rammekuttene fakultetet særlig hardt. Fakultetet har f.eks. en svært liten administrasjon i forhold til andre fakulteter det er naturlig å sammenligne med. Mens Det juridiske fakultet i følge NSDs statistikk for 2017 har 36,5 årsverk i administrasjonen for våre 2425 studenter (som gir 1 administrativt ansatt pr 66 studenter), har HF 90 på 3740 studenter (1 pr. 42), SV 69 på 3580 studenter (1 pr. 52), Juridisk ved UiO har 103 på 4220 (1 pr. 41) og Juss ved UiT 25 på 880 (1 pr. 35). For øvrig må det understrekes at fakultetet hadde et uvanlig stort innslag av sykmeldinger og permisjoner i 2017, som teller med i statistikken til NSD. I årene 2014-2016 har fakultetet hatt 30 stillinger, noe som samsvarer med det reelle tallet. Legger man 30 stillinger til grunn for 2018, blir forholdstallet så dårlig som 1 ansatt pr. 83 studenter.

Slike forskjeller gjør det særlig vanskelig for juridisk fakultet å dekke inn rammekutt; effektiviseringsrommet er allerede tatt ut i stor grad. I denne sammenheng er det også naturlig å vise til fakultetets omfattende satsing på digitalisering, som ikke bare er ment å gi kvalitetshevning, men også å utnytte ressursene våre bedre både i undervisnings- og eksamenssammenheng. Det er vanskelig å peke på områder med klar effektiviseringsgevinst slik fakultetet drives i dag.

  1. Konsekvenser av dagens underdekning på vitenskapelig ansatte for studiekvaliteten

Fakultetet har i dag en situasjon som på enkelte områder må anses faglig uakseptabel. Det gjelder særlig masteravhandlingsskriving, der veiledningen er på et uakseptabelt lavt nivå. Mens de juridiske fakultetene i Oslo og Tromsø gir 15 timer veiledning, gir vi ved UiB kun 10 timer. Verre er det at svært mange av våre studenter får veiledning på masteravhandlingen av jurister helt uten forskningskompetanse, typisk advokater. En økning av veiledningssatsen opp på nivå med UiO og UiT vil alene kreve tre årsverk i ordinær førstestilling, og i tillegg kreves altså flere årsverk for å kunne tilby alle våre studenter faglig akseptabel veiledning, dvs. veileder med forskningskompetanse. I tillegg har blindsensurordningen avslørt store kvalitetsproblemer ved sensuren på fakultetet, noe fakultetet har et prekært behov for å adressere gjennom mer ressurser til å kurse sensorer og involvere interne sentrale vitenskapelige ansatte mer i sensurprosessen. En nedgang i antall vitenskapelige ansatte sammenlignet med i dag, vil gjøre dette så godt som umulig å gjennomføre.

  1. Klargjøring av konsekvensene av kutt i staben av vitenskapelig ansatte

Det juridiske fakultet er i dag i en situasjon der vi har mistet fem professorer de siste to årene. Tre er gått av med pensjon, mens to har sluttet. I tillegg har vi en professor som går av med pensjon i relativt nær fremtid. I samme periode har fakultetet kun ansatt i én ordinær førstestilling, pluss at vi har fått en førstestilling på eksterne midler. For at vi skal kunne opprettholde antallet vitenskapelig ansatte på det nivået vi hadde ved inngangen til 2017, kreves det altså at fakultetet ansetter fire førsteamanuenser i perioden frem til 2021. Universitetsledelsens budsjettforslag gir, så vidt vi forstår, ikke rom for dette, og innebærer derfor før første gang at universitetsledelsen og eventuelt universitetsstyret, går inn for en svekkelse av den vitenskapelige staben ved det fakultetet ved UiB som allerede har klart dårligst undervisningstilbud til sine studenter. Det bør være mulig for ledelsen og styret å finne de ca. 3 millioner kronene i årlig styrking for budsjettårene 2019, 2020 og 2021 som fakultetet trenger for å opprettholde dagens tross alt begrensede tilbud til 14 % av UiBs studenter. Dersom budsjettforslaget vedtas, gir styret indirekte signal til fakultetet om at Universitetets strategi for 2016-2022 om at UiB skal utdanne de mest attraktive kandidatene i Norge, ikke (lenger) gjelder for juristutdanningen.

 

Med vennlig hilsen

Jan Fridthjof Bernt, Johan Giertsen, Eirik Holmøyvik, Erling Johannes Husabø, Jørn Jacobsen, Berte-Elen Konow, Hans Fredrik Marthinussen, Ernst Nordtveit, Asbjørn Strandbakken, Jørn Øyrehagen Sunde, Rune Sæbø og Ragna Aarli – alle professorer ved Det juridiske fakultet.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed